Bane Nor har pusset opp Ådalsbruk stasjon: -Vi håper på snarlig liv i bygget igjen

Drømmer du om å bo i en gammel stasjonsbygning? Nå har du muligheten, for Bane Nor skal leie ut andreetasjen på Ådalsbruk stasjon.

– Vi i Bane Nor Eiendom har pusset opp/totalrehabilitert leiligheten i andreetasje. Leiligheten blir lagt ut på finn.no for utleie rett etter påske. Vi håper på snarlig liv i bygget igjen, sier eiendomssjef i Bane Nor Eiendom, Toril Dahl Hjelseth.

De har også tatt bort den gamle plattformen som var råtten og gruset opp utenfor. De har planer om å vedlikeholde bygget utvendig de neste par årene. Så er det første etasje da, hvor det blant annet er et gammelt venterom med en autentisk billettluke.

– Vi skal også ta en vurdering av hva vi skal gjøre med 1.etasje. Om noen lesere har en god ide er det bare å ta kontakt med meg, sier Hjelseth.

Historisk sus

Hamar-Grundsetbanen ble åpnet i 1862 som Norges første statsbane. Ådalsbruk stasjon het opprinnelig Løken og var ikke annet enn et stoppested, det vil si en lavere status enn stasjon. I 1881 ble Ådalsbruk klassifisert som stasjon og fikk stasjonsmester, inkludert ekspedering av persontrafikk og gods. Stasjonen på Bruket var tett knyttet til de to store industriene som fantes her på denne tiden. Aadals Brug var stor og hadde økende virksomhet på den tiden jernbanen ble bygd. Tilgang til jernbanetransport må ha vært av avgjørende betydning for bedriftens videre vekst. Klevfos Cellulose- og Papirfabrik ble bygget i 1888 og i 1895 fikk fabrikken eget sidespor. Dette sporet ble brukt også av Aadals Brug helt til de fikk sin egen avgreining på sidesporet i 1899. Selve stasjonsbygningen ble bygget i 1915 og er tegnet av arkitekt Georg A. Bull. Godshuset skal være fra 1921. Bygningen står mer eller mindre uendret siden byggeåret, i hvert fall på utsiden. Selv om jeg tror varmepumpa på vestsida er av nyere dato.

Familien Minken

Da Ådalsbruk fikk oppgradert status til stasjon i 1881 var det Mikkel Andersen Minken som ble den første stasjonsmesteren. Han ble ansatt i 1862 som billettselger og jobbet ved stasjonen i 40 år før han gikk av med pensjon i 1902. Sønnen, Einar Minken, ble også jernbanemann knyttet til stasjonen. Mikkel drev med frakt til og fra stasjonen. Han hadde tre-fire hester og leide hjelp til å betjene alt. I tillegg til fraktvirksomhet var det både kjøtt, høy og havre samt tobakk og småvarer å få tak i på stasjonen. Fra 1884 fikk han også ansvaret for posten gjennom Aadalsbrug poståpneri.

Familien Frydenlund

Anton Frydenlund var stasjonsmester på Ådalsbruk på starten av 1900-tallet. Av det jeg har klart å finne ut var han i alle fall stasjonsmester på Ådalsbruk både i 1900 og i 1920, samt at han jobbet på Løten stasjon fra 1902 til 1930. I folketellinga fra 1910 var Frydenlund registrert som stasjonsmester, gift med Hanna Frydenlund og med barna Trygve, Borghild, Hjørdis og Astrid, samt tjenestepiken Anna Marie Bakken. På bildet ser vi han i 1915 sammen med døtrene Alfhild og Hildur, som ble født i 1914.

Av Løtens stasjoner, som var Hørsand, Ådalsbruk, Løten og Midtskog, var det Ådalsbruk som var størst både når det gjaldt ansatte, og antakelig også når det gjaldt gods til og fra stasjonen. Begge industribedriftene hadde store transportbehov. På det meste var det åtte ansatte knyttet til stasjonen.

Allerede i 1928 ble stasjonens betydning mindre da Aadals Brug brant. I 1971 ble stasjonen ubetjent og i 1972 nedgradert til stoppested. Den ble da avbemannet og fjernstyrt. I 1984 ble den nedlagt. Fra 2002 stopper ikke toget der lenger.

Stasjonsbyen Ådalsbruk

Rundt stasjonen vokste det fram flere bedrifter. På kartet kan du se plasseringene tegnet inn. Stasjonen er nummer 1.

Ådalsbruk postkontor, eller poståpneri som det også het, (nummer 2 på tegninga) ble betjent fra jernbanestasjonen fra 1862. Det var stasjonsmesterens ansvar. Etter hvert flyttet postkontoret til stasjonsmesterens privatbolig. Da Robert Oppegård ble postmester bygget han et lite postkontor i hagen. Dette stod ferdig i 1942. På 70-tallet ble postkontoret flyttet til Klevbakken, da dette ble vurdert som et bedre sentrumsområde for Ådalsbruk.

Otto Jensen drev først malerforretning, deretter skyteskivefabrikk og senere skifabrikk (nummer 3). Skomaker Andreas Thomassen holdt til på andre siden av Løkjavegen fra 1921 helt til Robert Oppegård kjøpte stedet og bygget posthus i hagen (nummer 5). Kona til Thomassen fungerte som jordmor og hjalp mange bruksinger til verden. Olav Karlsen åpnet verksted (nummer 6) midt på 20-tallet. Vi kjenner det nå som Ådalsbruk motormuseum. Ludvig Røgeberg var klevfosarbeider, men bygget sin egen smie hjemme, langsmed klevfossporet (nummer 7).

Landhandelen (nummer 8) på Lillevold ble med sikkerhet drevet fra 1922 av Martin Bingen, men det har sannsynligvis vært handel der fra begynnelsen på 1900-tallet. Ifølge Åse Krogsrud sin bok «Livet rundt fabrikkene» ble det handelsvirksomhet her i 1911. Mauritz Martinsen drev Aadalsbrug Købmandshandel, og før Bingen tok over drev brødrene Roald og Thorvald Johansen, M. Søsveen og E. H. Henrichsen forretning der. Skomakeren holdt også til her en stund og det var bakeri i sidebygningen. I huset ved siden av (nummer 9) var det kafe drevet av Nora Gaustad. Hun solgte huset i 1919, men da hadde det vært drevet kafe der i mange år. Det var også overnattingsmuligheter hos Nora. I nummer 10 på kartet var det også en butikk bygd av Lars Solberg, senere overtatt av Martin O. Søsveen. Da butikken ble nedlagt rundt 1950 ble huset brukt til fryseri i noen år.

LES OGSÅ: Er du på utkikk etter spesielle, egendesignede og håndlagede møbler? Denne trioen lager mye fint på verkstedet sitt på Ådalsbruk

I 1928 bygget Martin Bingen nytt hus til butikken sin, nå nede ved den nye hovedvegen (nummer 11). Skomakerens sønn, Rolf Thomassen, tok over butikken etter en del år og den ble da kjent som «Alberts dagligvare». På 80-tallet ble markedet for små kolonialbutikker borte og forretningen opphørte. Det ble gjort forsøk med hvitevarer, videobutikk og ungdomskafe etter dette. I nummer 12 hadde Mina og Einar Minken en sykkelforretning, som i mellomkrigstida fikk mer preg av sportsforretning.

Doktor Bryhni fant du i nummer 13, veterinæren i nummer 14 og tannlegen i nummer 15. Samfunnshus ble det jo bruk for med virksomheten og bebyggelsen som vokste opp rundt stasjonen. I 1884 bygde Løten Arbeiderlag opp forsamlingslokalet Solheim (17). Dette ble møtested, festlokale og arbeidsplass til en pedell, samt arbeidsskole på 30-tallet. Til slutt må vi ikke glemme skolen (nummer 18). Løken skole, eller Løkja, er fra 1859 og har vært den mest folkerike i bygda. I artikkelen i Lautin 1991 spår Tomter og Trætteberg at skolen kommer til å bli nedlagt på 90-tallet og at alle bedrifter rundt stasjonen da vil være borte. For oss som lever i 2021 så vet vi at skolen fortsatt er i drift, nå som Hedemarken friskole.

Vil du bo på stasjonen?

Stasjonsbygningen ruver i terrenget og blinker gult i vårsola. Nå har du muligheten til å bo midt i kulturlandskapet og historien på Ådalsbruk. Du vet vel at det var her Edvard Munch gikk av toget da han skulle besøke vennene på Englaug? Bygningen er regulert for bevaring i Løten kommunes kulturminneplan.

• 

• 

Bildene innendørs er fra Bane Nor Eiendom.

Mange av faktaopplysningene i denne artikkelen er hentet fra Erik Andreas Kjøs sin artikkel «Ådalsbruk stasjon – og litt til» i Lautin 2012, fra Sigurd Tomter og Amund Trætteberg sin artikkel «Stasjonsbyen på Ådalsbruk» i Lautin 1991 og fra Åse Krogsrud sin bok » Livet rundt fabrikkene».