Sigrid Sjølie har flyttet inn i Veenshagen. Her har hun skapt en spennende blanding mellom nytt og gammelt med et arkitekttegnet nybygg til 1800-tallshuset som stod der fra før av.
Du kjenner det kanskje som Veensbakeriet, stedet som ligger midt i Veensbakken. Her var det bakeri og da telefonen kom til Løten i 1889 lå sentralen her. Veensbakeriet var også skysstasjon da hovedvegen fra vest til øst gikk rett over tunet. Det er en plass med mye historie Sigrid Sjølie har flyttet til. Det var hun klar over og hadde i bakhodet da hun skulle sette sitt preg på tunet.
– Når man skal lage hus og gjøre noe med et sted med lang tradisjon er det så mange spor. Man skal ikke gjemme dem, men ta vare på dem. Samtidig skal man bygge for den tida vi lever i nå, mener Sjølie.
På dette idylliske tunet midt i bakken finner vi tømmerlåve fra 1700-tallet, hovedhus fra 1800-tallet, bakeribygget fra 1914 og nybygget fra 2000-tallet.
– Jeg ville få til et påbygg som harmonerer med det gamle, men som ikke gjemmer det. Det bryter og passer inn på en og samme tid, sier Sjølie.
Lurer du litt på navnet hun bruker på plassen så kan hun fortelle at dette var det eldste navnet hun har klart å finne, og det likte hun så godt at det ville hun bruke.
Få naturen inn
Det er arkitekt Katrine Aursand som har tegnet det nye bygget. Sjølie ville ha et bygg som kunne gi henne store vindusflater slik at hun får lyset og landskapet helt inn i stua. Det har hun virkelig fått. Etter en liten titt inn i stua får jeg sett åkerlandskapet og skjønner godt at hun gjerne ville ha det slik.
De to byggene er bundet sammen av en glassgang. Gjennom denne kan du se potetbua på Veen. Det gamle huset er delt i to, slik at hun leier ut den vestre delen, mens den østre delen hører til hennes del av huset. Der har hun fått laget bad og soverom slik at hun kan ha alt på ett plan hvis det blir et behov.
Da hun skulle bygge et tilbygg ville hun ikke ha et som var likt som huset som allerede var der. Da ville det smelte sammen og det gamle ville bli borte.
– Nå kan du ikke se på det nye og det gamle samtidig. Det går ikke, sier Sjølie.
Det hun imidlertid har gjort er at hun har beholdt noen linjer og takvinkler. Samtidig bryter det nye helt totalt. Og igjen, ikke helt. For materialvalget, for eksempel, er valgt for å passe med det som allerede var der.
– Det er brukt malmfuru som er behandlet med jernvitrol. Den blir gråbrun, og jo mer sol og regn den får på seg så blir den mer som ubehandlet tre, forteller hun.
Hun har også valgt takrenner og tak i aluminium, slik som takrennene på det gamle huset.
Leve videre
Å flytte inn i Veenshagen har vært en lang prosess. Det første hun begynte med var å restaurerer vinduene på det gamle huset. Så pusset hun opp bakeribygningen. For cirka 30 år siden fikk hun kulturmidler og pusset opp låven.
– Det er fint at slike midler finnes, sier hun.
Når hun først hadde fått tegnet drømmehuset tok det under et år fra byggingen begynte til hun kunne flytte inn.
– Jeg hadde ikke dører innendørs eller trapp til kjelleren da jeg flyttet inn, smiler hun.
Det var ikke noe problem. Det kom på plass etter hvert.
Det gamle hovedhuset har hun prøvd å holde så opprinnelig som mulig og hun har blant annet brukt linoljemaling. Noen store endringer har det jo blitt for å møte dagens standard. Som for eksempel å legge inn bad. Hun vurderte å bare bo i det gamle huset, men fant ut at hun da hadde kommet til å ødelegge for mye av det som gir det særpreg. Kanskje måtte hun ha hatt et tilbygg uansett.
– Nå er det veldig store muligheter til at huset kan brukes i ettertid. En stor familie kan bo her. Det er universelt utformet og det kan stå her like lenge som de andre husene, smiler hun.
– Det var viktig for meg at det skulle passe inn, samtidig som det var et hus jeg hadde lyst til å bo i, sier hun.
Hyggelige tilbakemeldinger
Nesten alle kjører forbi Veenshagen. Det ligger på et høydedrag synlig i terrenget. Sjølie var forberedt på at folk kom til å ha meninger om byggeprosjektet hennes.
– Det jeg synes er veldig hyggelig er at mange har stoppet og vært positive til nybygget. Det er fint at andre verdsetter huset og tunet slik det har blitt, smiler hun.
Da hun flyttet ned fra Veen tok hun med seg en farge til det nye huset som viser forbindelsen til garden Veen som Veenshagen er skilt ut fra. Men er hun fornøyd med nybygget, nå som hun har bodd der noen måneder?
– Ja, jeg er stort sett veldig fornøyd. Jeg måtte ta mange valg underveis i byggeprosessen, så jeg visste ikke helt hvordan det ble. Jeg brukte Alfarrustad og de var kjempedyktige håndverkere som hadde gode innspill og løsninger. Det kan du godt få med, avslutter hun med et smil.