Det er styret i det internasjonale veteranfriidrettsforbundet, World Masters Athletics (WMA), som kåret Arild Busterud til «Athlet of the Decade i mars». Selv kan han ikke helt skjønne det, han som er en gammel gubbe fra Østroa.
Ja, akkurat det med gammel gubbe er hans ord. Det er vel ikke det første som slår deg når du møter Arild Busterud, at han er en gammel gubbe. Han ser uforskammet sprek ut og har på seg ei trøye fra et veteranmesterskap. Slik det ofte er med idrettsutøvere. Medaljesamlinga får jeg også ta en titt på. For det meste gull, fra mesterskap i ulike land. Med ni verdensrekorder i ulike aldersklasser gjennom tiåret, hvor seks fortsatt står, er det ingen tvil om at kåringen er han vel unt.
– Det kom overraskende. Jeg hadde ikke tenkt på det. Jeg kan liksom ikke helt skjønne det. Nei, det hadde jeg ikke trudd, sier Busterud.
LES OGSÅ: Visste du at Løten har et idrettsråd? Se her for å lære litt om hva de driver med
Blant sterke konkurrenter var det løtensokningen som deltar i kastøvelser som vant. Blant annet for god innsats i Malaga i 2018, da han forbedret verdensrekorden i vektkast med nesten en meter, til 23,15 meter.
– Det var en ganske god forbedring, sier Busterud selv.
Fra skihopper til kaster
Busterud vokste opp i en idrettsfamilie på Tangnes i Østroa. Fra barnsbein av var det skihopping han drev med.
– Som guttunge så var det å hoppe på ski det eneste jeg tenkte på, mimrer han, som sammen med brødrene Jarle og Snorre hoppet i Rævhi da denne ble gjenåpnet i 1957. Da faren deres døde da Arild var 13 år ble det mer gårdsarbeid og bil hadde de ikke. Store nok hoppbakker var det heller ikke flust av i Løten på den tida. Men i Løten hadde de en juniornorgesmester i kule, Karl Glorud, og han inspirerte Arild til å driver med kulestøt.
– Han var mye av grunnen til at jeg ble inspirert til å drive med kulestøt. Oddbjørn Kleppen må også ha mye av æren for at jeg ble det jeg ble i friidrett. De så nok at jeg hadde talent i kast, men den allsidige treninga jeg fikk gjennom Oddbjørn har nok vært helt avgjørende, reflekterer Busterud.
– Du angrer ikke på at du ikke ble skihopper i stedet for friidrettsutøver?
– Nei, det kom liksom litt naturlig. Jeg var nok litt for tung til å hoppe på ski, humrer han og legger til:
– Men jeg var jo best i Norge til å støte kule.
Han tok norgesrekorder et par ganger og lister opp 67,84 meter i slegge og 18,07 meter i kule. Norgesmester i slegge, som ble hans spesialøvelse, ble han i 1975 og 1976. Styrketrening var viktig da, og er viktig nå.
– Vi hadde styrkerom i ei drengestue her, men dette rommet begynte vi å bruke i 1980, sier Arild og viser meg inn i styrkerommet på Tangnes. Her kan man løfte tungt. Her trener han flere dager i uka, og en fast dag har han med seg utøverne han er trener for i Løten friidrett.
– Da vi bodde på gården kunne vi fort være 17 stykker i styrkerommet, smiler han.
Verden rundt
Som deltaker i veteranmesterskap har han og kona Bjørg fått reist verden rundt. Fjorårets og årets mesterskap er avlyst, men de kan se tilbake på gode minner fra blant annet Australia, USA, Puerto Rico, Brasil, Finland, Sverige, Danmark, England, Polen, Slovenia, Spania og Italia.
– Det kan være opptil 9000 deltakere når det foregår i et land i Europa og det blir brukt tre stadioner for å gjennomføre konkurransene, forteller Busterud.
Det er EM og VM annethvert år og alle kan melde seg på – det er ingen kvalifisering.
– Hvis det er mange deltakere blir det gjennomført kvalifisering før de 12 beste går til finalen.
Mesterskapene strekker seg over 12 dager og da konkurrerer gjerne Arild på fire-fem av disse dagene. Resten blir brukt til sightseeing. Drar de langt av lei, slik som til Brasil, passer de på å ta ei ekstra ferieuke når de først er der.
– Litt av vitsen er å se noe annet. Det er ikke mange gangene vi har dratt bare for VM, sier Busterud.
Det han selv husker best er turen til Brasil i 2014. Han tok han VM gull i kastfemkamp.
– Det utmerker seg vel ikke fordi det var tipp topp akkurat, sier Bjørg, før hun forklarer videre:
– Det var det verste regnværet jeg har sett noen gang. Det lyna og tordna.
– Ja, konkurransen ble utsatt i tre-fire timer, men været ble ikke noe bedre, så da måtte vi bare kjøre i gang.
– Vi var der i 14 dager og det var den eneste regnværsdagen, husker Bjørg.
Det satte ingen stopper på talentet fra Løten. Han hadde full score i alle øvelser og slo den gamle rekorden med 200 poeng.
– Den verdensrekorden gikk for å være ganske god, men jeg tok den ganske bra og det var litt artig, smiler Arild, og legger til at den rekorden står fortsatt.
Han husker Brasil-turen for mer enn kun verdensrekorden. De besøkte fossefallet Iguazu Falls, som regnes for å være verdens største foss i omfang.
Trener og er trener
– Hvor mye trener du nå da?, spør jeg.
Arild tenker seg litt om før han kommer fram til at det blir en tre-fire ganger i uka.
– Nei, det er da mer enn det, sier Bjørg.
– Det er litt sånn etter innfallsmetoden, smiler Arild.
LES OGSÅ: Evine ble vinneren av Idrettsprisen 2019
De har hytte i Åsgårdstrand og der har de tilbrakt påsken. I Tønsberg har de noen friidrettsvenner og dermed ble det trening så og si hver dag i påsken.
– Jeg har noen i Løten som jeg er trener for. I går var jeg nede og så på dem, og da lurer jeg meg med på litt trening.
På gården har de laget en platting hvor det er varmekabler. Jordet brøytes og dermed kan de trene kast om vinteren også. Det skal ikke stå på fasilitetene. Nå håper de på ny friidrettsbane på Løten.
– Vi håper jo litt på det der med bana, men det står jo litt rolig på grunn av korona, sier Arild.
– Med ny friidrettsbane så blir det bra, mener Bjørg.
– Det kunne vært artig om noen hadde hatt lyst til å være med å kaste litt, sier Arild, som gjerne tar imot nye fjes på friidrettstrening.
For hvordan klarer han å holde motivasjonen oppe, år etter år?
– Det må jo være fordi jeg synes det er artig. Konkurranser motiverer jo litt, men jeg tror jeg hadde trent uansett. Det er kanskje litt sært, men jeg tar meg et sleggekast når du løper i skogen, smiler han til meg.
– Det er jo bra å holde seg litt i form når man blir gammel også, sier han, som tar i et tak på gården som eldstedattera driver.
– Jeg kan jo ikke ligge på sofaen når jeg er i såpass god form.
– Det er jo litt miljøet også da. Det er litt mer motstand å møte de fra andre land, skyter kona inn.
De har fått mange venner verden rundt gjennom mesterskapene. Selv om årets mesterskap er avlyst så må det gå an å spørre om han fortsatt har noen mål, eller om den tid er forbi.
– Jeg hadde egentlig som mål å sette verdensrekord i slegge da jeg gikk opp i 70-årsklassa, men nå er det vel for sent. Jeg måtte ha gjort det i det første året, sier Arild.
Hvem vet, kanskje han tar rekorden når han rykker opp i 75-årsklassa? Det gjenstår å se.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.