Har du hørt om everesting? Du velger deg enkelt og greit en bakke og sykler, løper eller går opp den så mange ganger at du får 8848 meter stigning. Eller gjør som Pawel Daroszewski og legg på noen ekstra høydemeter.
Daroszewski startet litt før klokka fem på morgenen lørdag 5. september og holdt det gående i nærmere 30 timer. Det endte til slutt på 26 timer og 52 minutter i bevegelsestid.
Utfordring
– For en tid siden nevnte en venn en slik utfordring for meg. Jeg begynte å lese litt om det og bestemte meg for å prøve, forteller Daroszewski.
Det hele startet egentlig for fem år siden da han hadde bikket 100 kilo og bestemte seg for å gå ned i vekt. I begynnelsen beveget han seg bare på jobb, og la inn lengre turer på 30-40 kilometer i helgene. Så ble han tatt med på Birkebeineren av en venn og da startet eventyret med forskjellige utfordringer.
Han var litt usikker på om han skulle prøve everesting, men når det nå nærmet seg siste mulighet for i år valgte han å ta en risiko og prøve.
– Jeg fortalte noen venner om utfordringen min, og de bestemte seg for å støtte meg i denne oppgaven, noe som hjalp meg veldig mentalt, forteller han.
Kaldt og mentalt utfordrende
Dermed la han i veg opp og ned Budorvegen.
– Den største krisen var mellom 3000 – 7000 meter, det virket for meg som at høydene ikke økte i det hele tatt. Et annet problem var temperaturen som falt til minus to grader om natten. I løpet av nedkjøringen ble jeg raskt kjølt ned, hovedsakelig hendene og føttene mine, selv om jeg hadde hansker og varmere til sko. Min elskede kone kom meg til unnsetning klokka tre om morgenen slik at jeg kunne varme meg opp i bilen, forteller han.
De siste 140 høydemeterne var det verste, ifølge Daroszewski.
– GPSen sluttet å telle høyde, så jeg måtte lade den opp igjen før jeg kunne fullføre og nå det planlagte målet.
– Beina mine gjør fortsatt vondt, sier han et par dager etter bragden, men det hindrer han ikke i å tenke på neste utfordring. Han har allerede lyst til å prøve everesting igjen.
– Jeg må takke for all mental støtte, og Line Fjæstad, Terje Fjæstad og Thomas Andersen som fulgte meg en stund på vei opp bakken, avslutter han.