Du har sannsynligvis kjørt eller gått forbi Ådalsbruk motormuseum med den gamle bensinstasjonen utenfor. Det ser litt anonymt ut, det hvite bygget, men det er når du kommer inn dørene at magien skjer.
– Folk sier «Oj, er det noe mer» når de er ferdige med første etasje og kommer opp, smiler Monsbakken.
For det er ikke bare en etasje, nei, det er to etasjer fulle av alt du kan tenke deg av gamle ting. Det er biler, tohjulinger, tannlegekontor, urmaker, kolonial og telemuseum, for å nevne noe. Det er modelljernbane, vegger fulle av modellbiler og radioer og kakejern fra en svunnen tid.
– Det var en gang en guttunge som var hos bestemora si. Hun lurte på om de skulle finne på noe en dag og da ville guttungen på bilmuseet for å ringe med sånn telefon med ledning. Det synes han var moro, så du ser hvordan verden utvikler seg, sier Monsbakken.
Alltid vært bilinteressert
Monsbakken, som kommer fra Romedal, har alltid vært bilinteressert.
– Jeg kjørte traktor og bil tidlig, sier han.
På 70-tallet fikk han en bil av onkelen sin og da begynte han å samle på NSU biler og motorsykler.
LES OGSÅ: Anne Berit og Bjørn ble årets prisvinnere
– Etter hvert kom det alt mulig inn her, sier han om museet, som han bygget i 2012 og åpnet i 2013.
Samle bilene sine
Monsbakken hadde biler i låver rundt omkring. Da han kjøpte tomta på Ådalsbruk var egentlig planen å selge noen tomter og ha noen biler i den gamle bensinstasjonen som ligger nærmest vegen.
– Så ble det heller til at jeg bygde selv. Det ble dobbelt så digert som jeg tenkte. Entreprenørene sa at jeg skulle bygge to etasjer med en gang og det ble jammen fullt, smiler han.
Han eier for det meste alt selv, unntatt fem-seks biler og ti motorsykler.
– Nå ringer folk og spør om jeg vil ha ting, smiler han.
Han har måtte lete lenge etter ting, men den som leter, den finner. For eksempel har han en Ford v8 Deluxe 1939-modell som ikke har vært i bruk siden 1941. Den fant han i en garasje på Lillehammer. Til å bygge opp tannlegekontoret fikk han ting fra tannlege Finn Dybvig og legekontoret til Torp fikk han bygd opp etter å ha fått utstyr fra Løten kommune. Urmakeren kom med tingene selv.
– Telemuseet er fra Vang. De kom og spurte pent om jeg kunne ha det her, forteller Monsbakken.
Dermed kan man ta en titt på en fullverdig televerksentral innerst i museet på Ådalsbruk. Her finner du mange telefoner med ledninger, slik som han vesle guttungen synes var så spennende, ei sentralborddame som sikkert fikk med seg mye sladder på bygda og en modell av et norsk landskap med telefonstolper.
Bjørns favoritter
Det kan ikke være enkelt å velge en, eller tre favoritter, blant de 50 bilene, 100 tohjulingene, 1100 modellbilene og de tusenvis av andre gjenstandene som finnes her. Likevel nøler han ikke lenge når han får spørsmålet.
– Det må bli Wanderer 1918-modell. Det er en 102 år gammel motorsykkel, sier Bjørn og viser fram den skinnende svarte motorsykkelen med lydhorn i gull.
Den andre tingen han trekker fram er en knallrød NSU Wankel Spider 1965-modell.
– Dette er den eneste som ble tatt inn i Norge av forhandleren. Den er jeg nesten alene om å ha, sier Monsbakken og forteller at Spideren har en wankel-motor, det vil si at motoren går rundt og ikke opp og ned.
Det røde gliset har han kjørt helt til Tyskland.
– Det var ikke noe særlig på Autobahn. Trailerne omringet meg og tulla med meg. Jeg måtte bare forte meg ut på småvegene, forteller han.
Monsbakken er utrolig kunnskapsrik og blir gjerne med de besøkende rundt om i museet. Men noen innøvd tale får de ikke.
– Folk får stille spørsmål. Jeg tar det på sparket. Jeg skal alltids klare å svare. Det blir for kjedelig med noe innøvd som høres ut som en kassett, smiler han.
Moro å bli satt pris på
I november ble Monsbakken kåret til årets kulturprisvinner i Løten kommune. Det satte han pris på.
– Det var litt overraskende. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle nå opp. Det var nære på i fjor også, skjønte jeg. Det er moro å få litt oppmerksomhet for det jeg har drevet med.
Han håper at prisen kanskje kan gjøre at flere får øynene opp for museet. På sommeren holder han åpent hver dag i tre måneder. Ellers i året er det lørdager og søndager som gjelder. Nå har han holdt koronastengt, men hatt åpent for noen mindre grupper på forespørsel. Siden åpningen i 2013 anslår han at det har vært snart 10 000 besøkende fra fjern og nær. Eller, egentlig mest fjern.
– Det er flest tilreisende, sier han.
Det er ikke mange steder i landet du finner et museum som dette. I Telemark har de Z-museum som er i samme gate som Ådalsbruk motormuseum. På Lillehammer finner vi Norsk vegmuseum.
– Det er mye mer å se på her i antall utstilte varer, mener Monsbakken.
Det kan hende han har rett. Her kan du komme tilbake gang på gang og oppdage nye detaljer hver eneste gang. En times omvisning gir deg bare en liten smakebit på det som finnes innenfor de fire hvite veggene. Nå mener han selv at han begynner å dra på åra og han er ikke like motivert som da han startet.
– Jeg får holde på ei stund til, så får vi se hva som skjer. Jeg får håpe noen vil ta over, sier han som eier utrolig mange fine gjenstander med mye historie i seg.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.