– Man må lære seg å leve med det

mittLØTEN tok en prat med kommuneoverlege Yvonne Hagerup Minsaas om korona, hvordan det har vært de siste sju månedene og hvordan hun tror det kommer til å bli framover.

– Vi må nok venne oss til å leve med varierende grader av smitteverntiltak i noen år fremover. Hvor lang tid det tar før vi har vaksine og hvor effektiv den blir er fortsatt usikkert. Vi vet at mange var lei av tiltakene allerede før sommeren, sier Yvonne Hagerup Minsaas.

Synes du dette virker nedslående og uoverkommelig? Tenk da tilbake til mars da nesten alt var stengt. Nå er hverdagen mer normalisert, og vi kan for eksempel samle venner og familie, dra til frisør, på trening og på kino.

– Mitt råd er at vi må fortsette å treffe venner og gjøre ting vi liker, men alltid ha i bakhodet de smittevernreglene som gjelder. Og huske på at hvis vi er forsiktige så kan vi slippe å få en større nedstengning. Også må vi huske på det at det er et solidaritetsprosjekt. Ordet dugnad har blitt brukt fordi vi beskytter de gamle og syke ved at alle bidrar. Det er viktig at de unge forstår at de har en svært viktig rolle i dette, sier Hagerup Minsaas, som også anser Norge som heldige som blant annet har sluppet unna portforbud hittil.

– Jeg tror jo ikke at det vil bli portforbud i Norge på grunn av det tillitsbaserte samfunnet vi har, men det kan absolutt bli nødvendig med strengere tiltak om smitten øker mye og det ønsker vi alle å unngå. Det vi ser nå som det aller viktigste framover er jo at folk holder seg hjemme hvis de er syke og man overholder karantene. Da kan vi slippe mye unødvendig smitte.

Samarbeid i regionen

Kommuneoverlegen for Løten jobber på Samfunnsmedisinsk enhet for Hamarregionen i Ankerskogen i Hamar. Her er de fire leger som til sammen har ansvaret for Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. Det er Yvonne som har Løten som sitt område, og rent faglig har hun hovedansvar for smittevern, sammen med Cecilie Blakstad Eikenes.

– Vanligvis jobber vi jo med mange forskjellige ting, som folkehelse, andre typer smittevernsaker, psykisk helsevern og organisering av kommunenes helsetjenester. Nå for tida dreier nesten alt seg om covid-19, selv om andre viktige oppgaver selvfølgelig må gjøres. Arbeidshverdagen går mye ut på å gi råd, svare på spørsmål og å veilede kommunene, private og arrangører. Vi samarbeider tett med kommunene og legevakten, og vi er for eksempel med på å planlegge hvordan testing skal organiseres , hvordan svar på tester som skal sendes ut og hvordan man skal melde seg til test. Det må lages systemer som er fleksible slik at de kan skaleres opp eller ned avhengig av behovet, forteller Hagerup Minsaas. Kommunenes servicetorg begynner å få god kompetanse på å svare ut spørsmål fra befolkningen og arrangører, og dette avlaster oss mye.

Ved smittesporing er det smittesporingsteamet som står for mye av arbeidet. Dette er en vaktordning med helsepersonell fra alle våre fire kommuner som utkalles ved påvist smitte. Disse kontakter personen som har fått påvist smitte og kartlegger hvem som kan ha vært utsatt for smitte. Nærkontakter ringes og settes i karantene, og blir eventuelt satt opp til testing. Som kommuneoverlege har Yvonne et overordnet ansvar i smittesporingen. Hun gjør vurderinger i krevende situasjoner, som for eksempel om en hel skoleklasse eller arbeidsplass skal settes i karantene eller ikke. Sammen med de andre legene prøver hun å finne ut hvor smitten kommer fra og om man har husket på alt.

– Mange vurderinger er veldig vanskelige. Vi diskuterer oss leger imellom og også med Folkehelseinstituttet, som vi bruker som våre rådgivere. Det hadde vært veldig vanskelig å sitte alene i hver sin kommune med dette arbeidet, tror Hagerup Minsaas. Kommuneoverlegejobben er ingen åtte til fire jobb nå for tiden og de må være tilgjengelig når noe skjer.

– Når vi er flere kan vi dele litt på det, slik at noen får helt fri noen ganger.

Krevende å stå i

Det er kun 2,5 år siden Yvonne begynte i jobben som kommuneoverlege.

– Nå som hovedtyngden dreier seg som pandemi opplever jeg det som et veldig stort ansvar. Det er vanskelig fordi det må tas mange beslutninger som potensielt kan ha store konsekvenser, på ganske usikkert kunnskapsgrunnlag. Det er vanskelig å vite hva som er det riktige å gjøre, sier Hagerup Minsaas.

Vanligvis er kommuneoverlegejobben en jobb hvor man kan bruke litt tid på å sette seg inn i et tema før man tar beslutninger. Nå må beslutninger tas fort, gjerne på kveldstid fordi det kan haste med å avverge ytterligere smitte. Det har vært sju måneder med hard jobbing.

– Jobben oppleves veldig meningsfylt, og samfunnsmedisinsk kompetanse er virkelig blitt etterspurt nå. Kommuneoverlegene i Norge har en nøkkelrolle i den her type smittearbeid, samtidig som det er et veldig tungt ansvar. Vi har nok alle i stor grad satt resten av livet litt på vent. Vi bruker tida vår på å jobbe, og når vi har fri henter vi oss inn igjen for å orke å jobbe videre. Det er tungt, men spennende. Vi har et godt fagmiljø, og er stolte av det vi får til, smiler Hagerup Minsaas, før hun fortsetter:

– Vi synes at vi får til å gjøre en god jobb, selv om det er tungt, og da er det lettere å stå i det lenge. Tilbakemeldinger fra befolkningen og personer vi samarbeider med er stort sett at de føler seg trygge i kommunen og at de har tillit til at vi tar gode beslutninger. Det gir meg energi. Vi er ikke formelt ledere, men rådgivere. I kraft av den stillingen vi har ser både befolkningen og kommunens ansatte på oss som ledere i mange sammenhenger. I spesielle tilfeller har vi myndighet ifølge smittevernloven til å gjøre hastevedtak, men vanligvis er det kommunene som tar beslutninger, med oss som medisinskfaglige rådgivere.

Løten del av noe større

I Løten har det vært 14 smittede, ett dødsfall og siste smittetilfelle var 20. august.

– De fleste smittede  i Løten har hatt kjent smittekilde, slik at smitten har vært under kontroll. Nå er det jo lenge siden siste tilfelle, men Løten ligger i en region hvor det er tette bånd til nabokommuner og vi ser jo stadig nye tilfeller i regionen selv om vi ikke har noe pågående utbrudd nå. Løten er dermed utsatt for å kunne få smitte på grunn av arbeidspendling, blant annet. Vi ser på regionen som en helhet når vi tenker risiko, forteller Hagerup Minsaas.

Unngå skam

I det siste har det oppstått koronaskam og helseminister Bent Høie tror at skamfølelse vil gjøre det vanskeligere å bekjempe koronaviruset. Hagerup Minsaas deler denne bekymringen.

– Vi må passe på å ikke omtale miljøer hvor det blir smitte i negative ordelag. Vi er redd for at folk ikke vil tørre å fortelle hvem de har truffet og hvem de har vært sammen med om det for eksempel blir hets i sosiale medier, sier Hagerup Minsaas engasjert.

Hun mener dette blir kjempeviktig framover.

– Negativ omtale skjer fort i sosiale medier og det er ikke bra for noen av oss. Man bør heller egentlig berømme at folk lar seg teste og at de har vært flinke til å oppgi nærkontakter, og at miljøet samarbeider med helsevesenet for å få smitten under kontroll, sier Hagerup Minsaas, før hun fortsetter:

– Alle kan være uheldige og ta på det håndtaket som tilfeldigvis hadde virus på seg. Det er et samfunnsansvar som vi alle har framover: å passe på at det ikke blir skam knytta til det å bli smitta. Det er viktig at samfunnet ikke fordømmer det, men heller oppmuntrer hverandre til å passe på reglene. Fordømmelse vil gjøre situasjonen verre, for da vil vi miste kontroll på hvor smitten er, avslutter Hagerup Minsaas.