Madelen Brenden og familien tok med seg kattene sine på campingplassen i Brumunddal i sommer. Det skulle hun komme til å angre bittert på da den ene stakk av.
Etter tre måneders leting er Spragla endelig på plass igjen hjemme i Løten. Hun får ikke lov til å gå ut ennå, men ligger og ser forventningsfullt utover jordene.
– Etter mye grining var det godt å kunne grine av glede til slutt, sier Madelen Brenden etter å ha vært uten sin kjære katt i tre måneder.
Stakk av
Det hele startet med norgesferien som gikk til campingvogna i Brumunddal. De tok med seg begge kattene sine og de første dagene gikk det fint. Men så, den 8. juli, kom ikke Spragla tilbake til campingvogna. De hadde håpt at de to kattene skulle holde sammen, men det skjedde ikke.
– Hun har alltid vært veldig knytta til oss og aldri stukket av før, sier Brenden.
Nå var Spragla på en ny plass og dermed skjedde det uheldige: at hun forsvant.
Leteaksjonen begynte på campingen, for Madelen sitt største mareritt var at katten skulle ha blitt stengt inne i ei campingvogn. De gikk og lyttet på alle vognene før de konkluderte med at Spragla ikke var der. De la ut etterlysninger på flere grupper på Facebook, samt varslet en nabo til campingen som igjen spredde budskapet.
LES OGSÅ: Stine og Aina jobber for å bedre levevilkårene til katter. De vil ha deg med på laget
– Vi nesten bodde på campingen hele sommeren fram til jobb- og barnehagestart. Vi dro dit i helger og på kvelder, samt at vi hadde venner på campingen som lovte å følge med og varsle oss, forteller Brenden.
Da de måtte reise hjem til Løten for jobb og barnehage la hun ut en etterlysning på en side for savnede katter i Ringsaker. Det gikk to måneder før hun endelig fikk respons fra ei som mente de hadde sett Spragla. Da befant hun seg på Rudshøgda.
– Takket være hun som sendte oss melding visste vi hvor vi skulle begynne å lete.
Spragla er veldig trygg hjemme hos familien, men er ellers litt skeptisk til fremmede.
– Elisabeth, som hjelperen vår het, fikk lokket henne til seg og gitt henne litt mat, forteller Brenden.
De dro sporenstreks til Rudshøgda for å begynne og lete.
– I 14 dager lette vi intensivt: før jobb, etter jobb og om natta. Vi prata med mange folk, men ingen hadde sett henne. Vi tok ei pause på ei uke før vi dro til en gård og ba om å få se i låven deres. Det var vi så heldige at vi fikk. Vi fant henne ikke der, men for to uker siden fikk vi en telefon fra bonden om at katta vår hadde gått ut av låven. Da satte vi opp fangstbur der fredag morgen og søndag fikk vi beskjed om at hun var gått i buret, sier Brenden.
Hun var på jobb da hun fikk beskjeden, men tårene rant.
– Pappa dro og hentet henne, og da vi slapp henne ut i stua hjemme var hun ikke sky, ikke redd, hun hadde ikke sår og nesten ikke floker, og hun visste hvor matskåla var. Jeg skjønner ikke hvordan hun har greid seg så fint, sier Brenden undrende.
Man må ikke gi opp
Brenden mener at når man først har tatt på seg ansvaret for et dyr så skal man passe på det.
– Det minste folk kan gjøre er å legge ut et innlegg på Facebook og reise rundt og prate med folk. Vi slo oss ikke til ro. Hadde det ikke vært for at folk er interessert, engasjert og observante så hadde det ikke gått så bra for oss. Her har hele familien vært engasjert og vi engasjerte jo et helt nabolag på Rudshøgda. Vi var heldige med området hvor katten vår forsvant, for det var et område med mange katter og folk som var engasjert i dyr, forteller Brenden, før hun fortsetter:
– Hadde vi gitt oss så hadde hun enten vært ute i vinter eller vært død.
Brenden har tvillinger på 5 år og de har vært veldig lei seg på grunn av kattens forsvinning.
– Vi har hatt skyldfølelse fordi vi tok med katten på tur. Det kommer vi ikke til å gjøre igjen. Da får hun heller være hjemme med dyrepass, sier Brenden.
Dyr betyr mye for familien, spesielt for Madelen som har vokst opp med hest og hund.
– 5-åringene hadde ikke gitt opp tanken på at katten kunne komme tilbake. Nå følger de med og passer på, og vil gjerne kose og ha henne i senga, smiler Brenden.
Hun synes det er synd at det virker som om hunder er mer verdt enn katter, for om en hund stikker av så er folk ute og leter med en gang.
– Jeg mener at katter er like mye verdt, selv om de kan være vanskeligere å finne.
Familien er glade for at de ikke ga opp håpet om å finne Spragla i live.
– Vi må si vi hadde veldig flaks, men vi har jobba for det – og andre har jobba for det. Vi har fått god hjelp, sier Brenden, som har belønnet medhjelperne sine med blomster.
Hun tenker det hadde vært like ille å la katten være alene hjemme flere uker i strekk som å ta den med på ferie, men nå har hun gjort seg en dyrkjøpt erfaring. Nå ser hun for seg å chippe katten, samt installere ei katteluke som slipper inn kun de med riktig chip. Da kan dyrene gå inn og ut som de vil selv.
– Vi er i hvert fall veldig glad for å ha fått igjen katta vår, smiler Brenden.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.