Lillian Gran bor i Løten og jobber ved Høgskolen i Innlandet hvor hun nå har skrevet en doktorgradsavhandling om digitalisering og identitetsarbeid i skolen. Denne skal hun forsvare 30. september.
Hun har gjennomført en kvalitativ studie knyttet til digitalisering og identitetsarbeid i skolen. De siste årene har PC, nettbrett og mobil blitt en stor del av barns hverdag og studien ser på hvordan dannelsesprosessen i skolen blir påvirket av dette.
– Digital dannelse handler om barna våre, ungdommen og de voksne, og hvordan vi skal kunne håndtere den raske teknologiske utviklingen, de sosiale mulighetene og utfordringene som møter oss i mediene og ikke minst hvordan vi skal kunne reflektere over hvem vi er både ute i den frie natur, men også inne i den digitale verden hvor det kan være fort gjort å gå seg vill, forteller Gran.
Hun har alltid vært opptatt av elevene og kanskje det viktigste hun har funnet er at elevene opplever digital dannelse på en annen måte enn det de voksne, spesielt lærerne gjør. Det er en forskjell på hvordan elevene kan bruke læringsbrett og pc på skolen i forhold til hvordan de bruker det hjemme. Mens de på skolen har regler og stramme retningslinjer for hvilke appen, programmer og digitale verktøy de skal bruke er de på en måte «fritt vilt» når de entrer den privat sfæren enten rett utenfor klasseromsdøren eller utenfor skolegården.
– Lærerne sier det ligger et potensial i alle de digitale konfliktene de oppdager når de snakker med elevene om hva de gjør på nett, problemer de møter og ikke minst hvilke mennesker som henvender seg til dem. Jeg er derfor opptatt av at den digitale samhandlingen som foregår mellom barn og unge, og mellom unge og voksne, kan utforskes som et rom der elevene kan utøve demokratisk deltakelse, noe som er helt avgjørende for at de skal kunne dannes og deres identitet skal kunne utvikles til sitt potensial. Vi ønsker å bidra til at vi i fremtiden har reflekterte, smarte, innovative og demokratisk bevisste elever som tar vare på hverandre, naturen og menneskene rundt seg ved blant annet å utnytte de mulighetene som teknologien gir, forteller Gran engasjert.
Digital dannelse kan forklares som en mellommenneskelig kompetanse som må utvikles for å mestre mulighetene og utfordringene som dukker opp i dagens digitale samfunn. Dette er utfordringer som vi ikke stod ovenfor tidligere.
Et av de viktigste funnene i studien til Gran er at dannelsesbegrepet trenger rekonstruering når det brukes i digital sammenheng. Studien viser også at elevene ikke føler de blir hørt når de prøver å dele sin digitale kompetanse og deres opplevelse av konflikter i den digitale verden.
Et doktorgradsarbeid er en omfattende prosess.
– Dette er et av de arbeidene man egentlig aldri vet hvordan blir før man er helt ferdig. Nå når jeg er ferdig ser jeg at dette er det som har vært med og utvikle meg mest i forhold til utdanning og egen utvikling. Det å fordype seg i et tema slik som jeg har gjort med digital dannelse her innebærer at man må være både disiplinert og ganske hard mot seg selv. Det kan være lett å gi opp underveis, og særlig har det vært noen prosesser med publisering av de fire artiklene jeg har skrevet som går inn under denne studien. Kappen er skrevet nå de to sist årene samtidig som jeg har jobbet fullt ved Høgskolen i Innlandet på Hamar, lærerutdanningen. Jeg har en høy arbeidskapasitet, men allikevel innebærer det kanskje at man må ofre både tid med venner, egentid og andre ting mang gjerne skulle brukt tiden på for å bli ferdig, forteller hun.
I den siste fasen har hun fått god støtte av Merethe Roos fra USN, Thomas Nordahl og Christina E. Mølstad på Hamar og hun er glad for å endelig være i mål. Nå er det bare disputasen som gjenstår.
– Jeg håper det blir en todelt disputas der vi kan ha streaming av selve forelesningen og gjennomgangen med kommisjonen. Dette tror jeg blir en minnerik dag der jeg vil være spisset, konsentrert og ikke minst føle på en usikkerhet i forhold til det å bli vurdert i det offentlige rom og av tre meget kyndige fagfolk, avslutter hun.