Rett før skolestart hadde Papirbruget kreativt sensommerverksted på Klevfos. Elleve barn fikk oppleve fire dager med papirlykke.
Ted Granlund og Monica Westvold driver Papirbruget og i år hadde de lyst til å ha sommerverksted for barn. Etter fire dager med skaperglede og samarbeid blant ungene frister dette til gjentakelse.
– Vi skulle ønske flere kunne hatt gleden av å lytte til de stille samtalene ungene hadde seg imellom mens de utforsket ideene sine. Dette gav inspirasjon og mersmak til lignende opplegg framover, sier de.
Det var et variert opplegg som møtte de elleve deltakerne. Første dag var det omvisning i både fabrikken og Munch-senteret, noe som nesten er obligatorisk når man er på Klevfos. Dette gjorde dem varme i trøya og ga inspirasjon til de skulle lage sitt eget papir. For man kan ikke være på Klevfos uten å lage papir. Dag to var det hett og da passet det jo bra at kull var tema. Ungene ble utstyrt med kniv og siden flere var speidere var det mange som visste hvilket treslag de trengte for å lage kull. Kullaging tar tid, og da var det bra at de kunne spille kubb, gå på froskesafari og spise pølser og pinnebrød mens de venta. Deltakerne hadde også innendørsaktiviteter: de lager boks til tegnekullet av gamle kasserte bøker, de testet det hjemmelaga tegnekullet, og lærte om utsnitt og perspektiv, og de våget å eksperimentere.
– Når de hadde blitt trygge på hverandre kunne de teste ut nye ideer og være mer opptatt av prosess enn av å være flinke og lage fiks ferdige malerier og tegninger. For selv om folk mellom ni og femten stort sett er mye mer uredde enn oss voksne, ser vi en økende tendens til at selvkritikk kan dempe kreativ skapertrang fra ganske tidlig livet, sier Granlund og Westvold.
Siste dag på verkstedet ble det som seg hør og bør utstilling av det de hadde laget. Noen hadde laget bøker, noen hadde laget collage og andre hadde tegnet.
– Det gir framtidstro å få lov til å observere hvor konsentrert og rolig en gjeng barn og ungdommer kan være i 25 varmegrader helt på tampen av sommerferien. Vi skulle ønske flere kunne hatt gleden av å lytte til de stille samtalene ungene hadde seg imellom mens de utforsket ideene sine, avslutter Granlund og Westvold.