Kjersti Hoff har vært gardbruker i Løten i 30 år. Den erfaringen ser hun på som viktig når hun nå ligger an til å bli leder i Norsk bonde- og småbrukarlag for tredje år på rad.
– Jeg har vært leder i to år og det er mye å ta fatt i for å øke og trygge norsk matproduksjon videre, sier hun.
Overlot gården til yngre krefter
Jeg møter henne hjemme på småbruket som ligger et steinkast unna gården hun drev sammen med mannen Thomas Cottis i 30 år. De hadde økologisk melk- og kjøttproduksjon. Da hun startet i bonde- og småbrukarlaget tok dattera og svigersønnen over gården.
LES OGSÅ: Ole Kristian (26) har investert i nytt fjøs: -Jeg har aldri vurdert å drive med noe anna
– Vi er så heldig at vi hadde noen som ville ta over. Vi har hele tiden sagt: si ifra om noen av dere unga vil ta over så finner vi på noe annet. Det er viktig å begynne når du er motivert og dem er nå i full gang, så dette er bare gørartig, smiler Hoff.
Nå er det mange unge i Løten som har valgt å ta over gårder etter foreldrene og det gleder Hoff.
– Det er kjempemoro og de er gode til å ha kontakt med hverandre, backer hverandre og hjelper hverandre når det er travle tider. Nettopp det samholdet blant de som driver med dyr, og landbruk ellers også, er veldig viktig for at det skal være moro og motiverende for ungdom å ta over, mener Hoff.
Selv gikk hun inn i jobben som leder i bonde- og småbrukarlaget omtrent på samme tid som da dattera og svigersønnen tok over gården.
– Jeg har hatt en del styreverv, både i politikken og i landbrukssamvirkene våre, det er godt å ha med seg i dette vervet. Det å være leder i Norsk bonde- og småbrukarlag, ja, da er jeg jo med på å påvirke rammebetingelser for bønder og jeg er med på å styrke det at vi skal ha matproduksjon i hele landet på en bærekraftig måte, noe som bedrer sjølforsyning. Nettopp viktighet av egen sjølforsyning har blitt mer forstått av flere det siste halve året.
Må være lønnsomhet
Norsk bonde- og småbrukarlag er opptatt av å utnytte de ressursene vi har i landbruket i Norge på best mulig måte. For å få til det ønsker de flere bønder og ikke færre.
– På de 30 åra jeg var bonde har antallet bønder halvert seg. Nå er det snaut 40 000 igjen, forteller Hoff.
Det må være lønnsomt å drive landbruk, også for de som ikke har mulighet til å drive stort. Vi er avhengig av de små bruka for å kunne utnytte de jord- og beiteressursene vi har. Jorda i landet vårt er ikke bare på flate store jorder. Tenk deg for eksempel Valdres med bratte jorder oppover lia og flate fine jorder nede i selve dalen. Det er mer tungvint å drive de øverste jordene, sjølsagt. Med dagens politikk ser vi at de flate jordene som før ble brukt til korn og poteter til menneskemat nå brukes til å produsere dyrefôr, og beiter og mer arbeidskrevende jorder gror igjen
– Vi bør bruke de arealene vi kan til matproduksjon rett til folk, sånn som frukt, bær, korn og grønnsaker. Samfunnsoppdraget vårt er at vi skal produsere mest mulig av det den norske forbruker spiser.
Hoff mener landbruk og matproduksjon er politikk. Dermed er utviklingen i norsk landbruk også helt avhengig av politiske målsettinger og rammebetingelse.
– I 2014 fikk vi Sylvi Listhaug (FrP) som landbruksminister. Hun satte i gang drastiske endringer for landbruket. Hun sa «den som produserer mest skal ha mest» . Det har ført til en omfordeling slik at vi flytter mer husdyr og grasproduksjon inn på områder vi kan bruke til matproduksjon rett til folk. Og at fokus på økt produksjon er blitt en drivkraft uten at vi ser på hvordan vi produserer maten. Det har aldri vært intensjonen med norsk landbrukspolitikk at den som produserer mest skal ha mest tilskudd, de skal ha mer av sin inntjening ved salg av varene sine. Intensjonen med Jordbruksavtalen mellom staten og landbruket har vært at en skal utjevne forskjellene og inntektsmulighetene mellom de som har gunstige dyrkingsforhold med de som ikke har det, både i forhold til høyde over havet, klima og mulighet for lettdrevne jorder, slik at det kan være lønnsomt å bruke våre jordbruksarealer i hele landet. NBS er sterkt mot de endringene som ble innført i 2014. Vi gjør det vi kan for å reversere denne drivkraften som reduserer antall bønder og reduserer bruk av norske jord- og beiteressurser. Intensjonen med jordbruksavtalene ligger i å følge opp de politiske målene som ble vedtatt i Stortinget i 2017. Der er økt sjølforsyning og beredskap, økt verdiskaping, landbruk i hele landet og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Det er tydelig at det er politisk uenighet om hva disse målene betyr, sier Hoff
Korona og lokalmatprodusenter
Helt siden mars har det vært jevnlige møter med landbruksministeren og hele verdikjeden mat nettopp for å sikre at vi har sikkerhet i produksjon og leveranse for god trygg mat til oss forbrukere. Hoff sier bonde- og småbrukarlaget har tatt opp alle spørsmål som har dukket opp i denne perioden. Men fortsatt er det områder som NBS ikke er fornøyd med – det gjelder spesielt lokalmatprodusentene
– Mange av dem faller utenfor de koronatiltakene som har blitt satt inn så langt. Det har vært veldig krevende for mange og jeg er redd for at det blir vanskelig for de framover da de tapte mye av omsetningen sin i vår, sier Hoff, før hun fortsetter:
– Kreativiteten som de bøndene har er hakket mer enn oss andre – de har et knepp til for å finne løsninger. Da må de også få dekning på lik linje med frisører og andre som har mista omsetninga si. Jeg er redd for utviklinga utover høsten nå, så bruk muligheten nå til å handle fra disse, oppfordrer Hoff.
Norsk Bonde og Småbrukarlag sto i bresjen for verdiskapingsprogrammet som ble etablert for 20 år siden. Nettopp denne satsingen for å øke inntektsmuligheten på den enkelte gard med videreforedling og salg sjøl, har ført til et godt mangfold av ost og lokalmat rundt om i landet. Dette har blant annet ført til at Norge tok VM-gull i ost, noe ingen hadde trodd var mulig for 15 år siden. Bondens marked er etablert og vi har fått salgskanaler som REKO.
– Da er det ille om vi mister dem nå.
Hoff understreker at vi er heldige i Norge som har bondeeide samvirker som har markedsregulering og mottaksplikt for mange produksjoner .
– Det gir mange lokalmatprodusenter et sikkerhetsnett som gjør det mulig for de å satse.
Bærekraftig produksjon i eget land
Hoff ser på det som viktig å bidra til å spre kunnskap om mat i befolkningen.
– Vi har nesten en generasjon som mangler kunnskap om hvordan det er å dyrke maten sjøl og å lage mat fra bunnen av, sier hun.
Hun mener også at vi må bli mye bedre på å dyrke maten på en bærekraftig måte, slik at vi ikke forbruker naturressursen vi har.
– Dette har blitt mer synlig for oss de senere åra. Vi opplever klimaendringer, vi skal oppfylle Parisavtalen om å redusere klimagassutslipp og vi må reversere vår forringelse av naturmangfold. Da må også landbruket omstille seg.
Så, hun som var gardbruker i Løten, men som nå håper å få fortsette ett år til som leder i bonde- og småbrukarlag, hva liker hun best med jobben?
– Jeg liker at jeg er med på å styrke og bygge norsk landbruk framover slik at flest mulig ser nytten av at vi har matproduksjon i hele landet for egen sjølforsyning, for beredskap og for at det faktisk er riktig og solidarisk å produsere mat til egen befolkning på mest mulig egne ressurser slik at vi ikke bruker jordbruksland i andre land, som de burde bruke til mat til egen befolkning. Oppskriften for å få til dette er at det må være lønnsomt for den enkelte bonde å bruke sin gard. Dette er jobben, krevende og meget utfordrende, men veldig stort, smiler hun.
Gjennom jobben får hun møte mange flotte kreative og dyktige gardbrukere.
– Vi har mange medlemmer som i tillegg til gardsdrifta er gode på å finne flere inntektsmuligheter på garden sin, med andelslandbruk og markedshager, videreforedling, kafe, barnehage, arbeidstrening og mange andre aktiviteter. Det er viktig for nærmiljøet, det er viktig for å dele kunnskap om matproduksjon og det gir flere arbeidsplasser i bygda. Dette er inspirerende og lærerikt, og viser mangfoldet en kan få til med et småbruk og en gardsdrift i botn.
Vervet som leder kom som en mulighet hun aldri hadde tenkt på, men etter hvert ble den veldig riktig for Hoff, som føler hun får brukt kunnskapen sin på en god måte.
– Hva synes du er mest utfordrende med den jobben her?
– Det er at det er så utrolig vanskelig å få gjennomslag hos de som sitter med makta i dag. Men heldigvis er det god debatt og et økende engasjement for endringer nå, avslutter hun.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.