Hun er den eneste av slitt slag i Skandinavia og har hovedkontor på et jorde i Løten. Møt tekstilkunstner, designer og gründer Ia Torgersen og les om hennes nye kolleksjon, samt hva hun mener skal til for å lykkes som gründer.
Å sykle gutua inn på Ia Torgersens gård Ingstad er en opplevelse i seg selv. Høstløvet som faller fra trærne og steinfjøset som dukker opp på tunet skaper god stemning allerede før jeg har satt en fot innenfor døra til hovedkontoret til Ia Torgersen tekstil. Det blir ikke mindre god stemning innenfor dørene. Her er det fem sprudlende damer på jobb for designeren som er relativt unik. Herfra gjøres det oppdrag for hele Norge, og særlig i Nord-Norge er designet hennes populært. Rådhuset i Bodø har blant annet tekstil fra Ia, men det finnes også mer lokale eksempler.
– På Rena leir er det 6 kilometer med gardiner, så vi kan si at hele Rena leir er Ia Torgersen, smiler hovedpersonen selv.
LES OGSÅ: Ole Kristian (26) har investert i nytt fjøs: -Jeg har aldri vurdert å drive med noe anna
Naturen
Ia og mannen kom til Løten i 1983 og siden da har hun bygget opp en bedrift som har hovedkontor i Løten, samt kontorer i Bergen og Oslo – i Oslo som nærmeste nabo til selveste Erna. Hun jobber primært mot privat og offentlig sektor og institusjoner, og du finner gardiner og andre tekstilprodukter fra Ia på kontorer, sykehjem, skoler og rådhus. Det nærmeste her i området er Parkgården på Hamar og Helsehuset i Elverum. Når Ia jobber blir hun inspirert av naturen.
– Det siste skuddet på stammen er inspirasjon fra havet. Jeg er litt opptatt av levende vann og det som foregår under vannet. Vi har et sted i Lofoten og der har jeg malt mange akvareller og lagd farger. Farger som er hentet rett ut fra naturen er harmoniske, sier hun.
Hun viser fram gardiner som har fått navn som Tangskog, Tareblad, Flo og fjære og en gardinserie med hovednavnet Lofoten og undernavnene Himmellys, Morgensol, Blåtimen og Kveldshimmel.
– Når himmelen er litt ulik oppstår det skyer og himmelen er sjelden ensfarget, sier Torgersen og viser hvordan den lange gardina kan dekke en lang glassvegg og vise mange nyanser.
Hun har alltid vært inspirert av naturen og slo igjennom i 1982 da hun designet bjørkekvist som ble brukt på gardiner til VM på ski. Hun har også et design med hengepilen utenfor banken i Løten sentrum og et design med silkefurua som står på tunet der hun bor.
– Mer kortreist motiv blir det ikke. Silkefurua har lange nåler og det er fascinerende å se på fargespillet, sier hun.
Ull og karbonader
Da hun og mannen kom til Løten i april 1983 overtok de en flokk med sauer og var helt i manko på fôr. Sånn ble de kjent med Løten utenfor sentrum.
– Vi lærte Løten å kjenne fra en annen side enn det vi hadde tenkt. Vi fikk gode venner ute i Mosjømarka, da vi så etter sauene, forteller hun, der vi sitter i showrommet, som er det tidligere fjøset på gården. Hun har blant annet laget en ullkolleksjon, som ikke produseres lenger, men som hun har mye av på lager, inspirert av da de hadde sauer på gården. Før de kom til Løten bodde de blant annet på Dovre i 11 år og der hadde hun verkstedutsalg. Kanskje noen husker at hun hadde et utsalg i Løten sentrum også?
– Jeg samarbeidet med Bronken kafé, slik at det kom busslaster hit til Løten. Da gikk halvparten på Bronken og spiste karbonade, og så kom halvparten til meg. Vi hadde 52 busslaster i året, mimrer hun. Utsalg har hun ikke fortsatt med, men det kommer stadig kunder til hovedkontoret. Både arkitekter, forhandlere kultursjefer og statsråder finner vegen til Ia. Hun har selv sittet i strategisk råd for små og mellomstore bedrifter da Trond Giske og Sylvia Brustad var næringsministre.
– Da fikk jeg litt erfaring med hvordan det offentlige fungerer, sier hun.
Hun synes det er spennende med en utfordring, men finner det også provoserende at det offentlige er så opptatt av bærekraft og miljø. Når alt kommer til alt må hun konkurrere med bedrifter som produserer i Kina og da er det kun pris det blir sett på, ikke om det er kortreist, miljøvennlig eller har kvalitet.
– Jeg synes det mangler litt kompetanse blant folk som skal kjøpe produkter. Vi lever jo av å vinne konkurranser og anbud, sier hun, som var første bedrift som ble sertifisert som miljøfyrtårn i Løten helt tilbake i 2001.
Brukeren i sentrum
Ia har alltid vært en hardtarbeidende kvinne.
– Det er viktig for meg å lage noe folk kan bruke. Naturlige farger som folk kan gjenkjenne skaper ro. Jeg er opptatt av at det skal være gode rom å være i. Du kan si at jeg er brukerorientert, sier hun.
Tekstil skaper atmosfære og bedre akustikk. Hun jobber mye med skjerming og har gardiner med ulik skjermingsgrad.
– De blir mye brukt i kontorfellesskap og innenfor helse, forteller hun.
Noe som også er hennes greie er at ting skal passe sammen.
– Jeg har bygget opp ting litt naturlig, sier hun og viser hvordan fargene harmonerer sammen. Hun vil at tekstilene skal være lett å kombinere.
Etter å ha jobbet med farger i mange år har hun blitt god på å oversette en idé til et produkt.
– Jeg har jobbet i mange år og har lært med å overføre en idé til et tekstil. Det går via hånda og øyet som ser. Man må kunne tegne det, forteller hun.
Hun lager farger og vever, og lager prototyper, hjemme i Løten, for stoffene produseres i Tyskland og Spania. Det er ingen som driver med den slags her til lands lenger. Tilbake i Løten sys stoffene. Det er en omstendig og dyr produksjon, men Ia vil gjøre det ordentlig.
LES OGSÅ: Troels tryller fram ville dyr med motorsag
– Utfordringen er jo at firmaet heter det samme som meg. Da må jeg perfeksjonere meg. Det er viktig at alle her gjør sine jobber, sier Torgersen.
Liv Berit Bogen har jobbet for Ia i mange år og er prosjektleder og har salgsansvar. Hun forteller at de får mye skryt fra kunder og da går det blant annet på at de leverer så fort.
– Vi har jo systue her og kan levere fort. Det får vi skryt for, sier hun. Og det er gode tilbakemeldinger de lever av.
Kort veg til beslutninger
Etter å ha drevet egen bedrift i mange år er det fristende å høre hva Torgersen mener er viktig for å lykkes.
– Hardt arbeid, disiplin, godt humør og ikke bli revet overende av problemer. For det vil komme problemer, oppsummerer hun kort, før hun fortsetter:
– Jeg ser på menneskelige relasjoner som viktig. Og så mener jeg at gode ting har veldig lang levetid. Det kan ikke være døgnfluer. Problemet nå til dags er kanskje at det går litt fort. Jeg tror at en enkel filosofi er at ting som er gode overlever uavhengig av trender. Det må være aktuelt over tid. Det tar jo lang tid å produsere noe.
– Jeg tror det også er viktig å tenke konsekvenser av det man gjør. Det er som å bygge et hus: du må begynne med grunnmuren og den må være fundamentert godt sånn at man tåler dårlig vær, for det er dårlig vær underveis, sier hun.
Å ikke gi opp, ha mot og noen som heier på en er viktig, ifølge Ia.
Hun er også opptatt av å gi gode råd til kjøperne.
– Å få gode råd er vesentlig, det er noe som gjør at folk kommer tilbake. Ordet tillit er viktig, understreker hun.
Hun trekker også fram at det er kort veg til beslutninger på en liten arbeidsplass og at man sår som man høster.
– Det er stadig utfordringer, nå med korona. Vi har mange prosjekter som blir satt på vent, men jeg liker den sammenlikningen med gårdsdrift: man må så på mange jorder for å kunne høste mye.
Hun er også stolt over at hun har en kvinnearbeidsplass på et jorde i Løten som har overlevd to finanskriser.
– Vi har trimprogram og kaffe hver dag, og på fredag har vi kake. Vi er også gode på forskjellige ting og vi trenger hverandre. Det som er viktig for å trives er at man føler at man fyller en jobb og er en del av et team og vi er helt avhengig av å spille sammen og vi kan diskutere og være uenige uten at det risikerer noe på vårt forhold, sier Torgersen og får støtte av damene.
– Det er fint å være her. Vi har vært her i mange år alle sammen, så det sier jo noe, sier Line Hauge.