Håvard Dufseth bestemmer hva som skal hogges i Løten: -Vi har mye hogstmoden skog

mittLØTEN ble med skogsjef Håvard Dufseth for å se på hogsten i Mosjømarka. Leser du videre kan du lære mer om hvordan Løiten Almenning forvalter skogens gull.

– Her ligger det som er laftetømmer, både villmarkspanel og elementtømmer, som skal til det lokale nisjesagbruket Løten bygdesag. Vi leverer et relativt høyt volum til bygdesaga hvert år og det synes vi er fryktelig artig å gjøre i forhold til at det er kortreist kvalitetstømmer fra Mosjøområdet. Det er kort transport og saktevokst gammel furu med mye malme i, sier skogsjef Dufseth og viser meg hvordan ordentlig fint laftetømmer ser ut.

Bruker Arve som mentor

Dufseth har jobbet i Løiten Almenning i et drøyt år. Han tok over roret etter Arve Smestad.

– Jeg er relativt ny, så jeg spør Arve mye. Dette er en jobb jeg stortrives i og for meg er det drømmejobben å ta over etter Arve. Så godt skjøtt eiendom finner du ikke mange plasser. Jeg skal nok ikke være her i 40 år, men klarer jeg 25 skal jeg være fornøyd, smiler Dufseth.

LES OGSÅ: Arve Smestad om hogstmoden skog, bragder i o-løypa og da han møtte huldra i Mosjømarka

Han liker variasjonen han får med hogsten, grøfting og planting. En del av arbeidet skjer også inne på kontoret – nå er han i gang med å sette opp budsjett for 2021.

– Jeg prøver å lure meg til å gjøre noe ute hver dag, sier Dufseth og denne regntunge dagen tar han meg med for å se hvordan Johansen Skogsdrift AS arbeider.

Godt samarbeid

Løiten Almenning har samarbeidet med Johansen Skogsdrift AS siden 1986.

– Vi kommer ikke til å bytte heller, vi er veldig fornøyd med samarbeidet, sier Dufseth.

Trond Johansen har egentlig overlatt roret til yngre krefter, men vi finner han i hogstmaskina i Mosjømarka. Han klarer ikke å holde seg helt unna. Bedriften har elleve lag som jobber i skogen, hvorav ett lag går i Løten hele året. Et lag består av ei hogstmaskin og en lastbærer.

– Jeg ville bare hatt hogst i januar og februar jeg, om jeg fikk bestemme, sier Dufseth, men da kommer det raskt fra Johansen:

– Da hadde jeg sulta ihjel!

Hogst er en helårsgesjeft og Løiten Almenning avvirker i gjennomsnitt 45 000 kubikk i året.

– Det er noe under balansekvantum. Det vil si at vi har ikke avvirker mer enn det skogen vokser. Det har Arve vært nøye på. Vi har mye hogstmoden skog, og mye på gang som kan hogges om ti år og tjue år, forteller Dufseth.

Blir til drikkekartong

Løiten Almenning består av 220 000 dekar og av dette er 155 000 dekar produktiv skog.

– Vi prøver å drive så rasjonelt som mulig. Vi gjør oss ferdig i ett område og da skal vi ikke dit igjen på en åtte-ti år. For eksempel har vi gjort mye ved Stålsætra og Flystripa i år, så da er det lenge til vi skal dit. Hadde vi hoppet rundt hadde det blitt dyrere drift. Vi har et tømmerbudsjett inn mot Moelven, forteller Dufseth.

Tømmeret leveres både til Moelven Våler og Moelven Løten, samt Løten bygdesag i tillegg. Våler får gran, mens Løten får grov furu. Trærne fra Løten blir til sagtømmer, som går til materialer og planker, og massevirke som brukes til papir og kartong. Bygdesaga tar imot det som blir laftetømmer. Sagtømmeret er den nederste, breie delen av furua, mens massevirket er den tynne delen som ikke kan brukes til materialer, eventuelt trærne som tas ut ved tynning.

– Det som er massevirke kjøres med tømmerbil til Elverum for så å sendes med tog til Karlstad. Der blir trærne omgjort til drikkekartong, opplyser Dufseth.

Det er mye massevirke på lager nå, ettersom etterspørselen etter blant annet trykkpapir har gått ned under koronapandemien. Det som det fortsatt er stor etterspørsel etter er drikkekartonger og papir som dopapir og tørkepapir.

Løiten Almenning leverer tømmer gjennom Glommen-Mjøsen Skog og det sikrer leveranse. Dufseth ser på det som en trygghet.

Tar hensyn til friluftsliv

Mosjømarka er et viktig rekreasjonsområde for Løtens befolkning. Det tar Dufseth med i betraktningen når han planlegger hogst.

– Typisk for Løtenskogen er at det er mye turstier. Vi driver etter de standardene som skogbruket har og da er turstier viktig å ta hensyn til, sier Dufseth og viser fram ei kavlebru. Tømmer er lagt over stien slik at maskina kan kjøre på det i stedet for å ødelegge stien. Dufseth bruker mye tid på å gå opp stier og legge dem inn i kartet slik at de som sitter i hogstmaskina vet hvor stiene går.

– Løtens befolkning er vant til skogsdrift så vi får lite klager. Det er jo mange som ikke liker at vi hogger, men vi planter 150-200 000 nye planter i året. Vi er nøye med å sette i gang igjen skogen fort. Vi er også nøye med å pynte opp igjen kjørespor. Det kan se noe klinete ut når vi driver på, men vi pynter opp så fort som mulig. Vi vil ikke ødelegge stier, men noen ganger går de i gamle kjørespor og vi må bruke dem for å få tømmeret ut til vegen. Da bruker vi gravemaskin og fikser opp igjen stien så fort som mulig etterpå, sier Dufseth.

Dermed har han to ting i hodet når han forvalter skogen i Mosjømarka: at det er bra tømmer til hogst, men også at det skal være et fint område for friluftsliv.

– Jeg synes det er mye finere å gå i en skog som har blitt skjøtta enn å bare gå i kratt, smiler han.

Dynamisk prosess

– Skog er en dynamisk syklus. Det skjer noe hver dag og hvert år, sier Dufseth og det er derfor han synes det er så interessant å jobbe i skogen.

– Jeg synes det er finest på våren, når skogen våkner til liv etter vinteren og vi planter ny skog.

For når Almenninga hogger bruker de mye tid og ressurser på hvordan de skal få opp igjen ny skog.

– Jeg skal ha en plan på hvordan jeg skal få opp igjen ny skog. Jeg planlegger cirka et år i forvegen, for jeg har et budsjett å forholde meg til. Men jeg jobber jo med det daglig og det kan jo bli endringer. Sånn som i vinter var det mildt og da blir det kjørespor.

Almenning har en månedlig leveringsplan til sagbrukene og vet at de er avhengig av å levere tømmer jevnlig.

– Hvis Moelven Løten tror de skal få 1000 kubikk i november kan de ikke ende opp med å ikke få noe. Det er skikkelig logistikk: skogen skal hogges, lastbæreren frakter tømmeret til vegen, tømmerbilen henter tømmeret og kjører det til saga. Det er mange arbeidsplasser i verdikjeden.

Før var skogen alt for Almenninga, men nå har de flere bein å stå på.

– Det var 100 % før, men nå er det på drøyt halvparten. Vi har 20-25 millioner kroner i brutto i tømmer i året, forteller Dufseth.

Det andre de tjener penger på er hytter på Budor, jakt og grustaket.

– Skogen har vært det viktigste for Løiten Almenning i all tid og kommer til å være det alltid. Vi driver som om det skal være det viktigste, konstaterer Dufseth.

Selv er han glad i jakt, fiske, skigåing og friluftsliv og det var derfor han tok en skogbruksutdannelse. Likevel må han innrømme at det er godt å komme inn etter endt arbeidsdag.

– Når unga vil ut etter middag kan det være litt tungt å komme seg i gang. Da har jo jeg akkurat kommet meg inn og blitt tørr igjen, smiler han som har planer om å forvalte almenningsskogen i Løten de neste 25 årene.