Håkon Langseth (90) har el-sykkel, men motoren skal han spare til han blir gammel. I år har han hatt som mål å trimme ei mil hver eneste dag.
– Det året jeg ble pensjonist bestemte jeg meg for å trimme ei mil om dagen. Da jeg ble 80 år reduserte jeg til ei halv mil. Da ble det ikke noe stress og alt over det ble en bonus. Nå er det ti år siden og i sommer satte jeg meg mål om ei mil om dagen igjen, smiler sprekingen i Kongsvegen.
I rute
Allerede på neste trimtur når Håkon målet sitt. Han startet året med sparkturer og på sommeren blir det mye sykkel. Om vinteren tar han sparken i bilen og kjører til Ebru for å kunne sparke innover Mosjømarka.
– Da han kjøpte seg ny bil var det eneste kravet at sparken skulle gå inn i bagasjerommet, smiler Stein Søbakken, som er på besøk hos Håkon.
Før i tida kunne han sparke hjemmefra og til Løten stasjon helt fram til påske – det går ikke nå, men det er på grunn av føret og ikke formen. Han har også gått mange mil på ski, men nå har han lagt bort skia og bruker sparken i stedet.
– Det er mest trim i å flyge på ski, men det har jeg gitt meg med, smiler han.
Å sykle derimot, det har han ikke gitt seg med. Nå har han også fått en flunkende ny gangveg rett utenfor huset.
– Jeg tror det er jeg som bruker den nye gangvegen mest. Den setter jeg stor pris på, sier han, som gjerne tar seg en sykkeltur i Mosjømarka og til Rokosjøen camping, samt til Rennebrua.
God form
Det er viktig for Håkon å få seg litt trim. Han har faktisk vært mer aktiv de siste årene enn han har vært før.
– Har du noen tips til folk som vil holde seg i form?
– Det kan være så mangt og mye, men å trimme jevnt og trutt er viktig, og at man ikke har noe opplegg som bare blir stress, sier han. Han har heller lave mål og om han klarer mer enn det så blir det ren bonus. Han er derimot ikke en sånn som må bruke sykkelen.
– Skal jeg på stasjon og levere en tippekupong så tar jeg bilen, gliser han.
Han investerte i el-sykkel for fire år siden, men motoren, den bruker han sjelden.
– Kun når det er motvind, smiler han.
Håkon velger flate sykkelruter, men noen ganger tar han runden om Ådalsbruk og da blir det litt motbakke opp Klevbakken. Da kan det hende han får litt hjelp av motoren.
Han sykler for det meste alene, men det hender jo at han har selskap også. I sommer kjørte han tull en gang, men det gikk bra, ifølge sprekingen.
– Jeg var heldig, det gikk verken armer eller bein, men jeg har fortsatt litt vondt i skuldra, sier Håkon.
– Det ble vel noen skrubbsår og et hull i buksa, supplerer Søbakken.
Bør sette pris på helsa
Håkon kaster seg lekende lett opp på sykkelen for at jeg skal få noen fine bilder.
– Jeg har vært heldig og hatt ei god helse. Man burde kanskje satt mer pris på det, men man tar det som en selvfølge. Jeg kritiserer ikke de som setter seg til, for det er alltid en grunn og den er ikke alltid synlig. Jeg er ingen doktor.
Selv har han stue med utsikt til den gamle riksveg 3 og der har han merket stor forskjell siden den nye vegen åpnet i sommer.
– Det tåler ikke sammenlikning. De bilene som går på en time nå gikk på fem minutter før. Trailerne er så og si borte også, forteller han.
Før syklet han på hovedvegen, men nå benytter han gangvegen.
– Jeg kunne kanskje fortsatt med å sykle i vegen, humrer han.
En ting er sikkert: ha må ut for å sykle. Det gjør han ikke inne.