Fra mineralvann til middag: slik har Budor gjestegård utviklet seg

Fra å selge mineralvann i to størhus på setervollen i 1930-årene har det vært en rivende utvikling for Budor som utfartssted. Nå kan skiløperne få kjøpt seg en bedre middag etter å ha boltret seg i skiløypene på Hedmarksvidda.

Det var Mathias Westgårdsrønningen som startet det hele på 1930-tallet. Han solgte det nevnte mineralvannet til påsketuristene på Budorvollen på 30-tallet. Da var det blant annet påskeskirenn fra Svaenlia og ned til Budor. Westgårdsrønningen så et potensiale og fikk bygget opp et kafebygg, antakelig i 1938/39, kanskje så tidlig som 1935. Her var det kafe med kjøkken, kontor og flere soverom. En del av dagens gjestegård inneholder faktisk noe av det han bygget. Det var også han som fikk bygget peisestua og den er fortsatt i bruk. Gjestegården ble kalt «Hotellet» og kalles fortsatt det av den eldre garde som husker at det ble bygget. Det var både telefon og utleie av rom der som gjorde at det fikk tilnavnet «Hotellet».

Tråkket spor

Westgårdsrønningen var ansatt i almenninga som skogvokter og jobber der i ukedagene før han tilbrakte helgene på Budor med å selge mineralvann, kaffe og øl til skiløperne. Ja, og så måtte han tråkke opp skiløypa inn til Målia før skituristene kom. Heldigvis, får man kanskje si, så var ikke Budorvegen brøytet, slik at han hadde litt tid på seg før skiløperne kom.

LES OGSÅ: Synes du det er vanskelig å betale i bommen på Budorvegen? Fortvil ikke – det er hjelp å få

Fra vinteren 1947/48 så ble Budorvegen vinterbrøytet, og det var det også Westgårdsrønningen som stod for med sin Horch. Bilen tålte ikke så mye og på lasteplanet hadde han alltid ei tønne med bensin i tilfelle han skulle gå tom. Der hadde han også en spark så han eventuelt kunne sparke ned til bygda om bilen fikk motorstopp. Etter hvert var det Henry Mikkelsen som tok over brøytinga, for han hadde lastebil. Med brøytet veg økte også tilstrømmingen av skiløpere til Budor. Det ble satt opp busser og det kunne komme 10-15 busser i helgene.

Byggingen av kapellet

I 1954 kjøpte Østerdalen krets av Norge Kristelige Ungdomsforbund Budor.

– Det var en prest som het Torolv Blomstrøm fra Elverum som var primus motor, forteller Halstein Ødegård, som selv jobbet for presten vinteren 1960.

– Han var den artigste arbeidsgiveren jeg har hatt noen gang – han skjemtet og sang, forteller Ødegård mens kona Gerd slår av en trudelutt som presten pleide å synge.

Halstein kan fortelle at presten bidro i alt arbeid, blant annet dro han til Elverum i arbeidsklær og dro prestekjolen over for så å dra tilbake til Budor for å jobbe videre etterpå.

– Det var en fast dugnadsgjeng på Budor den gangen med mange handelsmenn fra Elverum, sier Halstein og ramser opp både urmakeren og kolonialhandleren som bidragsytere.

I 1957 kom det en gruppe amerikanske studenter til Budor for å gjøre en misjonsoppgave. Oppgaven fikk navnet «Bygg Budor» og de var med å gjøre grunnarbeid og støping til Budor sportskapell. Beviset kan du se på veggen på gjestegården den dag i dag.

– Kapellet ble bygd i 1957 og innviet som kirkelig kapell. Det var gudstjeneste der hver søndag i 1960, minnes Halstein. Han bidro som kirketjener og var vikar for presten om det var behov.

– Jeg gikk på talerstolen jeg ja, smiler han, før kona Gerd utbryter:

– Nå må du ikke skryte, Halstein!

– Jeg har ingen teologisk utdannelse da, legger han til med et smil.

1960 var Ødegårds år

Det var vinteren 1960 man kunne finne Halstein og Gerd som vertskap på Budor.

– Jeg var bestyrer og Gerd var kokke. Det var ikke elektrisitet der da, så jeg startet dieselaggregatet mellom klokka seks og sju om morgenen og det gikk til kl. 23 om kvelden. Det måtte funke, for det var så mange gjester, minnes Halstein.

Både Hamar og Elverum lærerskole var der ei uke om gangen med sine elever for å få skiundervisning. Johs Tenmann, den legendariske skøyteløpstreneren, var skiinstruktør.

– Det var 20-30 elever her om gangen. Hele det som er kafe nå var internat, kjøkken og kafeteria. Det lå også mange på salene i andreetasje, forteller Halstein. Gerd sørget for at de fikk frokost, middag og kveldsmat.

– Det kunne være mye – det var variert kost, smiler hun.

På spørsmål om de har noe bilde fra den tiden de jobbet der må de melde pass.

– Vi hadde ikke tid til å ta bilder, det var så mye å gjøre, sier Halstein.

Men, de giftet seg og hadde selskap på Budor den 4.juni 1960 og da husker de at det ble tatt bilder.

Snøbrøyting og parkeringskaos

Som bestyrer hadde Halstein også ansvaret for snøbrøytinga.

– Det var mye snø og jeg hadde ansvaret for snøryddinga. Jeg hadde en Gråtass og en smal plog, husker han.

Det var stor utfart til Budor også denne tida og på det meste hadde de 18 busser på en dag. Det var mange skoler som tok turen oppover for å gå på ski.

– Søndager var det veldig utfart. Det var flere hundre biler på en dag. Det hendte seg at det var parkert veldig tett. Vi hadde parkeringsvakter. Det ble parkert skrått ut til sida og noen ganger satte vi ei rekke i midten også, med noen ledige plasser. Da måtte folk levere inn bilnøkkelen til vakta slik at han kunne flytte bilene hvis det ble nødvendig, sier Halstein.

I påsken i 1960 fikk bilene bare lov til å kjøre opp til fjellet på morgenen og ned igjen på ettermiddagen.

– De måtte kjøre opp når vegen fortsatt var fryst. Jeg hadde telefonkontakt med bommen, slik at det bare ble kjørt i en retning, sier Halstein.

Leirskole i mange år

Budor ble drevet som leirskole i mange år på 60 og 70-tallet, men så dabbet dette av på landsbasis og i 1985 kjøpte Arvid Hansen stedet. Da ble nok kapellet nedlagt og i dag er kjøkkenet der kapellet var.

I Hamar Arbeiderblad heter det at Arvid Hansens kone, Elin Hvidsten, skulle bestyre Budor mens han skulle fortsette på Sjusjøen sport- og fritidssenter. «Det skal satses på middagsservering, møter og sammenkomster og dessuten overnatting. Det er i alt vel 100 sengeplasser, hyttene iberegnet» stod det i HA i 1985.

– Arvid Hansen fikk kontakt med en del dansker, husker Halstein.

Løiten Almenning satser på Budor framover

Løiten Almenning kjøpte Budor Turisthytte i juni 2004.

– Stedet var ganske så nedslitt og bar preg av mange år med ustabil og dårlig drift. Med utviklingen av Budor til et attraktivt hytteområde så vi behov for et skikkelig senter/samlingsted i området. Vesentlig var det også at festetomta til Turisthytta omfattet hele 35 dekar som det for Almenningen var viktig å få kontroll på med tanke på den videre utvikling i området, forteller Arne Erik Myhre i Løiten Almenning. 

Kjøpet omfattet foruten selve turisthytta, bestyrerbolig, seks campinghytter og ni koier i Koiedalen. I 2005 ble det storstilt oppussing og utvidelse på Gjestegården. Navnebyttet skjedde for øvrig i 2004.

Oppussing av kjøkken, påbygg av kjøle- og fryseanlegg, tilbygg på gammel peisestue med anretningskjøkken og toaletter, bygging av stor terrasse og ikke minst riving av den gamle boligfløyen og bygging av leiligheter stod på programmet. For å støtte ytterligere opp om drifta på Gjestegården ble caravanplassen bygget med 140 plasser. Caravanplassen og et fint servicebygg stod ferdig høsten 2005. I samarbeid med Boligbyggelagendes Fritidsboliger ble det bygd 19 leiligheter inntil Budor Gjestegård og disse stod ferdig til påsken 2006. 15 av leilighetene ble disponert av Gjestegården til utleie.

– Fra 2004 til 2008 ble Budor Gjestegård drevet med egne ansatte. Virksomheten omfattet servicesenter for hyttevirksomheten i Budorområdet, drift av caravanplass, overnattingstilbud av forskjellige enheter (over 100 sengeplasser), kurs og selskapslokale, kafe, kiosk og varmestue. Fra 2009 ble drifta av Budor Gjestegård leid ut, men det har vært vanskelig å få til stabil drift av Gjestegården. Det har vært mange ulike drivere innom og Løiten Almenning har ved flere anledninger måttet ta over drifta igjen, kan Myhre fortelle.

– De siste tre år har Bakken Øvre Gårdsmat ved Ole Martin Kildahl vært driver av Budor Gjestegård og sørget for en god drift av Gjestegården. Virksomheten består i dag av drift av kafe- og selskapslokale og kiosk i bakken. Utleie av leiligheter/rom er satt bort til Budor Hytteutleie ved Tormod Tvinnereim, mens drifta av caravanplassen er det Løiten Almenning som står for. Drifta av Budor Skitrekk har helt fra starten i 1990 vært i regi av Løiten Almenning, sier Myhre.

I høst tok Ida Nybakken over stafettpinnen som daglig leder.

– Det har vært overveldende besøk. Det er hyttefolket og lokalbefolkningen vi må takke for det. Folk reiser opp fra sentrum for å kjøpe seg middag og hyttefolket er veldig flinke til å bruke oss, uttalte Ida Nybakken til HA i høst. Hun har troa på at de kan holde liv i den litt gammeldagse og tradisjonelle drifta.