Har du som meg, vært på Flystripa tusen ganger, men har egentlig lite peiling på hvorfor vi har en så flott, bred veg midt i Mosjømarka? Her kan du lese hvorfor.
Den 700 meter lange strekningen ble bygget av Løten Bulldoserlag for Løiten Almenning i 1966. Den ble tatt i bruk i 1967 og hensikten med byggingen var at det skulle utføres gjødsling av skog i Løiten Almenning.
– I 1964 brukte de sjøfly som hadde landingsplass på Rokosjøen, men det var veldig avhengig av været. De måtte begynne tidlig på morgenen og de som bodde rundt der var nok ikke så begeistra for det, forteller tidligere skogsjef i Løiten Almenning, Arve Smestad. Ved gjødsling med sjøfly ble 500 dekar fastmark gjødslet. Da de gikk over til fly økte antallet dekar som ble gjødslet til 1355.
LES OGSÅ: Håvard Dufseth bestemmer hva som skal hogges i Løten: -Vi har mye hogstmoden skog
– Da Flystripa ble tatt i bruk i 1967 ble området rundt Hølmyrkoia gjødslet, forteller Smestad, før han legger til at skogeiere i Elverum også benyttet Flystripa. I starten var det svensker som fløy flyene med gjødsel over skogene i Løten. Det almenninga ikke visste var at det skulle gå kun kort tid før helikoptrene kom på banen til bruk i gjødslingsarbeidet.
– I 1976 ble det tatt i bruk helikopter og da ble Flystripa nedlagt, forteller Smestad.
Da man gikk over til fly økte området som ble gjødslet til 2100 dekar. Nå kan det variere helt fra 1000 til 3000 dekar som gjødsles i året.
– Man gjødsler ikke gammel skog, kun den som er i vekst, opplyser Smestad, og legger til at det brukes 55 kg gjødsel per dekar, noe som inneholder ca. 15 kg nitrogen. Det gis tilskudd til gjødsling fordi det er et miljøfremmende tiltak som binder opp CO2.
LES OGSÅ: Arve Smestad om hogstmoden skog, bragder i o-løypa og da han møtte huldra i Mosjømarka
Nå ligger Flystripa der og det lander ikke fly lenger. Men det vil ikke si at plassen er død.
– I dag blir den brukt til o-løp, råkjøring, mørkekjøring og den har blitt brukt til travhesttrening, sier Smestad.