Løiten jeger- og fiskerforening er blant få som tilbyr aversjonsdressur hund på sau. Bare i sommer har over 220 hunder fått sauerenhetsbevis i Løten. Det er ny rekord og dobling fra i fjor.
– På Gaukerud har de drevet med saueaversjon i 32 år, forteller leder i Løiten jeger- og fiskerforening, Beate Smestad Andersen.
Gjøre hunden saueren
Aversjonsdressur går ut på å lære hunden at den ikke skal ha kontakt med, eller jage sau. Hundene slippes i lang line inn i innhegning med sau. Dersom den angriper eller jager sau får den et lite strømstøt. Hvis det gjentar seg får den kanskje ett eller to til. Prøven gjentas etter to uker. Det vanlige er da at den ikke vil ha noe mer med de dyra å gjøre.
Aversjonsdressur med strømhalsbånd er regulert av lov og forskrift.
– Instruktørene her er nok litt berykta for dyktighet, sier Andersen. For det er viktig å sette strømmen på rett tid og sted.
LES OGSÅ: Emilie (13) er med på sauesanking på fjellet: -Gammalnorsk spælsau er finest
Gunnar H. Arnekleiv er en av de autoriserte instruktørene. Han har vært instruktør i fire-fem år. Han forteller kort hvordan det hele foregår:
– En av instruktørene registrerer alle nødvendige data på hunden i et skjema. Vi sjekker alder på bikkja, om den har vært strømma før, og om den har vært borti sau tidligere. Samtale med hundeier om hunden gir ofte god informasjon om hundens erfaringer og adferd. Hunden får på et strømhalsbånd som er trådløst opp mot en sender, deretter setter vi på ei langline i tilfelle det skjer noe galt med det tekniske, eller om hunden neglisjerer strømmen og fortsetter angrepet. Deretter går hundeeier og instruktør «på en vanlig luftetur» inn i ei inngjerding hvor det er sau. Så observerer jeg hvordan hunden reagerer, og hvilken adferd den har videre, sier han.
Det er det flere ting å passe på: om hunden bare er leken, eller om den for eksempel, er en elghund så kan den stå og lose, og hvis den gjør det på sauen så skal den ikke få strøm for da vil det virke negativt i forbindelse med elgjakt. Hunden skal ikke presses opp i en situasjon for å få strøm
– Hvis hunden går til angrep på sauen så får den strøm i maks to sekunder og da får vi normalt en reaksjon på hunden – at den kjenner at det stikker litt og da vil den normalt avbryte angrepet, forteller Arnekleiv.
Av de 217 hundene som har vært inne er det 25-30% av de som det blir brukt strøm på. Resten vet allerede hvordan de skal oppføre seg.
Mulighet for alle hunder
Instruktørene gjør alt på dugnad. Bare i sommer har de stilt opp 12-13 uker for å få igjennom alle hundene.
– Det er ikke så mange jeger- og fiskerforeninger som driver med dette lenger, så derfor kommer mange til Løten. Det har blant annet kommet folk helt fra Fredrikstad-traktene, forteller Andersen.
Det er stort sett folk som jakter, og da i de tidlige periodene hvor det fortsatt kan være sau og ku på beite, som benytter seg av tilbudet.
– Du er pålagt å ha sauerenhetsbevis. Det må fornyes hvert år fram til bikkja er 3-4 år, deretter annenhvert år, opplyser Andersen.
– Det er i hovedsak jakthunder vi har på trening, men det er nok mange andre hundeeiere enn de med jakthunder som kunne hatt godt av å være innom oss, sier Arnekleiv.
Aversjonstreninga er åpen for alle, medlem i jeger- og fisk eller ikke, og uavhengig av bosted.
For sin egen del mener Andersen at sauerenhetsbeviset er en sikkerhet.
– Jeg jakter ikke før rådyrjakta i oktober, men når jeg jakter i almenninga så ligger noen småbruk opp mot grensa til skogen, og da er det trygt for meg å vite at bikkja mi ikke går på sau. Da redder vi både bikkjer og sauer med den treninga, sier hun.
Thomas Eiesar er fornøyd med opplegget til Løiten jeger- og fiskerforening.
– I går så var vi på aversjonsdressur og fikk godkjent Bureiserens Nanook. Jeg skal være ærlig at jeg hadde ikke helt trua, siden han fikk støt to ganger forrige onsdag, men det skulle vise seg at det husket han. Nanook ville ikke hilse på mer sau nei! Jeg har egentlig ikke noe til overs for strømming, men når kontrollen sitter hos trent personell som hos Løiten JFF så er man i trygge hender, sier han.
Dugnadsinnsats
Arnekleiv driver både med sportrening og aversjonstrening.
– Jeg har en generell interesse for hund og arbeid med hund. Det er jo også en dugnad vi driver, sier han.
Han synes det er et godt miljø i gruppa og at det alltid skjer noe moro. Han vil også understreke at han tror også sauen har nytte av dette.
– Sånn sett har vi redda ganske mange sauer og bikkjer opp igjennom tida, før han legger til:
– Hans Skårholen låner ut sauen til oss – det er veldig ålreit og prisverdig!