I Koiedalen på Budor står et kobbel av sibirske huskyer. De puster og peser etter en tur med vogna rundt omkring på Budor. Nå har sesongen for hundekjøring startet.
Det er forsatt litt varmt for polarhundene. Det er derfor de puster så fælt. Men nå kommer høsten snikende og da blir det også hundekjøringsvær.
– De er akklimatisert til korte løp foreløpig. Jeg vil ha det ned mot 7-8 grader før vi kjører lengre turer, sier Asbjørn Vogt.
LES OGSÅ: Kjetil og Vegard jakter i Løtenfjellet: – Det er et kjempefint område her
10-spann med vogn
Når man setter seg bak i vogna og hundene drar i gang får man vind i håret. I svingene kjennes det som om det går veldig fort, og man blir litt nervøs for om man skal klare svingen. Det går, for han bakpå, sammen med hundene, vet hva han driver med.
– Høyre, sier Asbjørn og hundene lystrer.
Vi kjører en liten runde rundt på Budor før vi er tilbake ved lavvoen i Koiedalen. Det er der du finner dem, Hedmarksvidda Husky.
– Det er veldig fint her på Budor. Det er tredje sesongen vi er her. Vi samarbeider med Løiten Almenning og det er lett å samarbeide med dem, for de er så positive, sier Kjersti Vogt.
I høstferien, nærmere bestemt 3. oktober, er det drop-in hundekjøring. Ellers må man bestille på forhånd.
– I helger og ferier er det trøkk. Utlendinger booker mye tidligere enn nordmenn, som venter til siste liten. Er det opptatt så sier vi nei. Vi tar en gruppe om gangen. Vi vil at det skal bli en unik opplevelse, for bare dem, sammen med oss og hundene, forteller Kjersti.
Før koronaen kom var 90 % av gjestene deres utlendinger. De kom fra Dubai, Singapore, Australia, Tasmania og USA, for å nevne noen. De fleste komer på vinteren og har aldri sett snø før.
– Det er noe helt annet å kjøre på snø med slede – da får gjestene styre selv, sier Kjersti.
Etter korte turer er det kaffe å få i lavvoen, mens på lange turer, spesielt på vinteren, tar de ofte med pølser til grilling.
– Vi samarbeider også med gjestegården slik at man kan få mat servert i lavvoen.
Passer for alle
De har mange grupper på besøk, blant annet speidere og turistforeningen, men også CP-foreningen og personer med demens.
– Det var så artig, for en gang var det en person med demens som ikke hadde sagt et ord på et år som plutselig, midt under hundekjøringa, sier: «Dette er jo akkurat som Monsen jo». Da gråt pleieren som var med, forteller Kjersti.
Den yngste som har vært med i sleden var ett år, det var -20 grader og mora, som kom fra Sibir men bodde i Tasmania, ammet ungen i sleden. Den eldste som har styrt spannet selv var 80 år.
– Noen er også kjemperedde for hunder når dem kommer, men i løpet av turen har de kanskje plukket seg ut en favoritt og tør å hilse på den til slutt, forteller Kjersti.
Til vinteren kommer de til å flytte deler av virksomheten ned til Korperud.
– Vi vil kjøre de lange turene fra Korperud og familieturene på Budor. Ved Korperud slipper vi passere så mange veger, avslutter Asbjørn.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.