Etter et drøyt år som pensjonist mener Arve Smestad at han har blitt sittende for mye på rumpa. Fordelen med det er at han har god tid til å fortelle historier. Dermed kan du nå få høre om første gangen orienteringsløpet Huldertrampen ble arrangert og om når skogen ved Mosjøkoia helst skulle vært hogd.
– Jeg er litt tilhenger av Mosjømarka jeg, sier Smestad, og da vet vi at han egentlig er superfan. Og det røper han selv også, når han etterpå sier at det er innmari fint ved Mosjøen. Ja, også liker han seg sør for Stålsætertjernet, på Finstadgardshøgda og ved Svartskog.
Et liv i skogen
Alt i alt er han glad i skog og det har han vært helt siden barneskolen.
– Vi fikk opplæring i karttegn og kompass på barneskolen, forteller han, og det første treningsløpet i orientering løp han i Mosjømarka i 1959. Da var Herleik Nylund løypelegger. For øvrig var det samme år han hoppet på ski i Grefsumbakken og brakk beinet. Siden har han ikke hoppet. Men tilbake til skogen, hvor Smestad gikk et år på Statens praktiske skogskole før han tok skogbruksutdanning på Jønsberg landbruksskole og var i det siste kullet som gikk ut i 1972. Han fikk jobb med en gang, i Ås. Han var også ei stund på fylkeskartkontoret på Hamar og cirka to år i Våler i Solør som assistent for herredskogmesteren før han begynte i Løiten Almenning i september 1979 og ble der for alltid, som han humrende sier.
LES OGSÅ: Her kan du bli med på ridetur i Mosjømarka
– Det skjedde jo en forferdelig stor utvikling fra manuell hogst og kjøring med hest til fullmekanisering. Det du brukte hele vinteren på å hogge med hestedrift gjør du på to-tre dager med maskin, forteller Smestad.
Da de hadde manuell hogst måtte han sitte i timevis med å summere timelister.
– Det tok minst 25 % av tida å sitte med lønninger.
Han mener at det har blitt bedre og bedre – alt går jo framover.
– Vi har brukt de samme entreprenørene siden 1986. Johansen Skogsdrift AS er godt kjent og noen har vært med her siden da. De er meget dyktige med moderne utstyr og de følger utviklinga, roser han.
Stabil o-løper
Selv har han traska mil etter mil i skogene i Løten. Ja, han har kombinert det med trening også.
– Jeg har nesten vært sånn proff jeg, uten at det har gitt utslag på resultatlistene, smiler han.
Han er nok litt beskjeden, for han har mange gode plasseringer å vise til i orienteringsløypa. Han ble nummer to i junior-NM på Raufoss i 1968, blant annet. Han er også glad i fjellorientering og trekker fram svensk tre-dagars i Vålådalen hvor han løp parløp med Steinar Skoglund tre dager på rad med samlet konkurransetid på 9,5 time og ble nummer to, samt fjellorienteringa i Ålen, hvor det også var parløp og hvor han vant tre år på rad med Sigurd Dæhli som kompanjong.
I år er han løypelegger på ultraorienteringsløpet Huldertrampen som går i Mosjømarka. Han var også løypelegger første gang Huldertrampen ble arrangert, i 1970.
– Har det vært noen utfordringer med å legge løyper i år?
– Nei, jeg er så kjent at jeg vet hvilke detaljer jeg skal bruke. Jeg har lagt ei lett løype. Jeg er så kjent så alt virker lett, humrer han.
Det blir i alle fall mye stuttere løyper enn i 1970. Da var den lengste løypa 25 kilometer. I år er den bare 18 kilometer.
– I 1970 brukte vi det gamle Mosjøkartet som var 1:25 000. Det var start på Ebrustormyra, første post på Elgslemyrkoia, et langstrekk fra Gardsmyrkoia til Veabekken, sistepost på Skinnbuvangstjernet og innspurt over Ebrumyra, forteller Smestad.
Han tror nok at han har vært på samtlige kullgroper og dyregroper i Mosjømarka.
LES OGSÅ: Ny skiltsti skal lære folk om skog og skogsdrift
– Sør for jernbanelinja er jeg ganske godt kjent. Jeg har jo hatt det som arbeidsplass, også har jeg trent litt, sier han.
De siste åra har han gått mye på stolpejakt og hittil i år har han 1069 stolper. Da kom han seg for eksempel til Magne Lystads hjemsted på Lunderseter. Lystad vant det første orienterings-EM som ble arrangert i Løten i 1962.
Følger fortsatt med
Selv om han er pensjonist er skogsinteressen fortsatt like stor. Han er ofte en tur nedpå kontoret og da passer han på å teste om de gamle kollegaene kan myrnavn i Løten, for det er Arves spesialitet. Det blir nok litt for vanskelig for de fleste andre. Håvard Dufseth tok over som skogskar etter Arve og selvfølgelig lurte jeg på om han ga ungkaren noen gode tips inn i ny jobb.
– Jeg sa at han ikke fikk hogge den furuholen øst for Flyplassvegen sør for Grefsumkrysset så lenge jeg er i live, smiler han.
For selv om Arve mener at skog vokser opp igjen så er det noen områder han gjerne vil beholde som de er også. Og han har alltid tenkt på hvordan det hogges i Mosjømarka slik at rekreasjonskvaliteten ikke skal bli ødelagt.
– Men det blir veldig fint der man tynner den unge skogen da, mener han.
Han har en app på iPaden som viser skogen og der kan han oppdage nye ting. Som for eksempel at det ligger en stokkbåt på bunnen av Mosjøen.
– Den ble tatt opp og var på Skogmuseet, men de fikk ikke lov til å ha den der, så da ble den kasta ut i sjøen igjen, forteller han.
Og når vi først er i Mosjømarka igjen så kan han fortelle at skogen nord for Mosjøkoia er 170 år gammel og at den egentlig var hogstmoden i 1950.
– Hadde den vært hogd da hadde det jo snart vært hogstmodent der igjen.
LES OGSÅ: Slik tenker Løiten Almenning seg framtidige hytter på Budor
På slutten av 70-tallet og starten av 80-tallet var det mye elg i Løten og det gikk hardt utover skogen. De måtte være litt forsiktig med å hogge, for skogen fikk ikke vokse opp igjen.
– Vi ser mye elgskader på den skogen som er cirka 40 år gammel, forteller han.
Den verste katastrofen han har vært borte i er på slutten av 80-tallet.
– Det var en fredag i oktober i 1987. Det blåste ned så mye skog sør for Rokosjøen og i Mosjømarka. Og ikke nok med det så fikk vi mye toppbrekk vinteren 1988. Det fikk store konsekvenser fordi det var mye yngre gran som skulle stått i mange år framover. De siste årene har vi også avvirka mye gran med toppråte og dobbel topp, som kommer av det, sier han.
Mystikk på Veensætra
Og du lurer vel litt på huldra som står nevnt i overskrifta?
– Jeg har nå sett a. Erland Lilleøkseth ble så redd. Vi hadde vært og trent om dagen og da så vi så mye multe. Vi gikk tilbake på ettermiddagen for å plukke. Vi hadde med hodelykt og da vi gikk hjem gikk vi om Veensætra. Vi gikk opp bakken ved bekken der og så hørte vi en rar lyd. Det ble så varmt og da så vi noe som bevegde seg oppover granleggen med svart frakk, forteller han.
Dette var i juli i 1969 eller 1970. Arve mener det også er hulder ved Små.
– Det er sikkert ingen som tror på dette, men det er sant, sier han alvorlig.
Det som i alle fall er sant er at bedriftshelsetjenesten kom innom Almenninga en gang.
– De påla meg å bruke vernesko og hjelm da jeg gikk i skogen. Jeg trenger ikke hjelm, for det er ikke så mye hakkespett i skogen sa jeg til dem, gliser han.
Og jeg, som artikkelforfatter, trodde jeg kunne mye om Mosjømarka. Etter en biltur med Arve har jeg lært mye nytt, som blant annet at Olsegata var en strekningen hvor de kjørte tømmer om vinteren fra Ebrumyra til Rokosjøsaga fra 1915, at kraftledningen ved Mosjøvegen går helt fra Skjefstadfossen til Hamar, at det er 73 koier i Løten, samt at det en søndag i mai var hele 63 biler i Mosjømarka. Og skulle jeg ville vite mer er det bare å ta seg en tur til Smestad’n igjen. Jeg tror han har kunnskap nok til massevis av bilturer.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.