Arnhild og Jesper dyrker mye av maten sin selv. Det har de ikke vært alene om denne koronasommeren

I år har flere fått øynene opp for å dyrke sin egen mat. Hos Arnhild og Jesper Sandbakken i Nordbygda bugner grønnkålen og alle potetene er tatt opp. De elsker virkelig å være tett på naturen.

I vår meldte Felleskjøpet om 22 % salgsvekst i kategorien hage og uterom. Mange velger å bruke den nye hverdagen til å gå tilbake til røttene og finne fram sin indre bonde, mente Felleskjøpet. I Nordbygda har herr og fru Sandbakken dyrket massevis av forskjellige vekster denne sommeren.

En stor interesse

– Dyr, småbruk og selvberging har blitt en stor interesse for oss, og nå har vi mer tid til det etter at ungene ble store, forteller Arnhild.

På småbruket i Nordbygda, hvor de har bodd siden 1995, har de alltid drevet med en form for dyrking. I år fikk de låne en liten freser av Arnhilds far og virkelig rustet opp potetåkeren.

– Det var et gjengrodd område som vi nå har tatt i bruk. Landbruket ønsker jo at jorda skal brukes og ikke gro ned, sier Jesper, som mener at de nok har vært enda flinkere i år enn tidligere år til å holde kjøkkenhagen i hevd.

– Men jeg har alt for mye grønnkål, smiler han.

For der står den, rad på rad med grønnkål, og en rød grønnkål innimellom.

– Jeg må planlegge litt bedre neste år, humrer han.

Det er tredje året de har grønnkål og det er en lett vekst. Den fryser ikke og man kan høste av den lenge.

– Det er Jesper som skal ha æren for å ha fått plantene i jorda, smiler Arnhild.

Inspirasjon

I fjor var de på grønnsaksdyrkekurs i Stange i regi av småbrukarlaget. De ble spesielt Arnhild veldig inspirert.

– Vi får også veldig gode tips av familie og venner, sier Jesper.

– Vi har også vært mye rundt og sett på hager i år. Vi synes det er artig å se hva andre folk dyrker. Så kan vi prøve å finne ut hva som passer å dyrke her, sier Arnhild.

For her er det mye som gror: squash, grønnkål, bønner, brokkoli, poteter, jordskokk, jordbær, rabarbra solbær, rips, stikkelsbær, epler, gressløk, persille og blomkarse.

– Vi er veldig glade i å lage saft og sånt, så vi vil gjerne ha flere frukttrær og bærbusker, sier Arnhild, som gjerne sanker fra skogen også.

Jesper har bygget et drivhus av gjenbruksmateriale og der har de i tillegg til vekster en liten krok å sitte i.

– Det er godt å ha et sted å gå inn ute, smiler Jesper.

Meningsfylt

De har et ønske om å bli selvberget og liker å vise barnebarna hvor maten kommer fra.

– De var med å sette potet og å ta den opp. Det føles meningsfylt: vi skaper noe og gir det videre til barnebarna, sier Arnhild.

Hun har vokst opp på småbruk på Helgøya og har gode barndomsminner, blant annet at hyttefolkene kom til småbruket for å kjøpe grønnsaker.

– Du må være glad i å være hjemme, for du blir jo litt bundet med vanning og slikt. Men det trenger ikke være så vanskelig som folk kanskje tror. Du behøver ikke stor traktor og mye redskap. Du kan bruke mye håndkraft, sier Arnhild.

Selv om det nå er mer fokus på å dyrke selv mener de at en endring i landbrukspolitikken kunne gjort at folk begynner å dyrke maten sin selv.

– Det er så industrialisert nå. Det skulle vært mer fokus på småbrukene og at det ble oppfordret til dyrking, sier Arnhild.

– Ja, det er jo litt beredskap i det også, supplerer Jesper.

– Også må vi slutte å kaste grønnsaker som ser litt rare ut. Jeg tror at forbrukeren vil ha dem jeg, sier Arnhild.

Så, har de et siste tips til oss som tenker på om kanskje skal prøve å dyrke noe selv neste år?

– Ikke gi opp hvis du mislykkes første gangen, sier Arnhild.

– Og ikke gjør som meg og dyrk så mye grønnkål. Prøv å beregne hvor mye du har plass til og hvor mye du trenger, avslutter Jesper med et smil.