Løtensokningen Amund Hagen Kristiansen deltok på ultraløpet Åkersætra 666 Myr over helvete, et 100 miles løp over Hedmarksvidda. Galskap tenker vel de fleste, men Amund tok utfordringen.
– Målet var å klare minst 2 maraton og se hvor langt det kunne holde, sier Hagen Kristiansen.
Og når jeg spør hvorfor, så svarer han:
– Hvorfor ikke? Jeg har hatt lyst til å løpe stiene i Løten-fjella ei stund, men har aldri prioritert det. Så når jeg så løpet tenkte jeg det var en anledning. Samtidig ville jeg finne ut hvor langt jeg kunne holde ut og om det lot seg gjøre å løpe på natta med hodelykt og finne fram.
Ser man på tallene over så ser man at det var en skikkelig utfordring løtensokningen la ut på. Det var 12 påmeldt, men kun sju stilte til start. Blant dem Amund, som var ultraløperdebutant.
– I 5-6 grader og utsikt til mye regn og litt vind er det viktigste å pakke så man overlever. Løpet var unsupported, så alt av mat og utstyr måtte bringes i sekken. Jeg løp med ca. 5,5 kilo i sekken: vanntette pakker med klær, mobil, mat og drikke. Løpet starter med løpbare stier opp Raufjellet, før det etter hvert ble en salig blanding av blaute myrer og like blaute stier. Etter 11 timer løping setter jeg hodelykta på, med orientering etter GPS for å finne riktige stier i mørket, forteller han.
Kontrollpunkt to var ved Korperud. Da hadde han først krysset elva nedenfor fossen.
– Lyden var det heftigste. Å løpe rundt Korpreiret canyon med lyden av en brusende Yksna ble mørkets høydepunkt. Toppet med å krysse elva med hodelykt nedenfor en av de store fossefallene, smiler Hagen Kristiansen.
Da han møtte arrangøren rett etter kryssing var han nummer en i løpet etter 13 timer og 16 min og 75km.
– Da fungerte kroppen fortsatt bra. Derfra ble det mye regnvær og det var vanskelig å gå fort nok til å holde varmen. Jeg så at målet var innen rekkevidde og kjempet fremover i stadig saktere gange. De siste to timene ble kalde, men jeg kom frem til Budor en halvtime over midnatt. Der ga jeg meg etter 88,9 km og 16timer og 35 minutter i konstant bevegelse i ekstreme forhold, oppsummerer han.
Det var ingen som fullførte det arrangøren selv kaller Norges verste 100 miles-løp.
Og kommer han til å melde seg på et nytt ultraløp i framtiden – frister det til gjentakelse?
– Kanskje ikke akkurat nå, men faren er at man melder seg på igjen om ei stund en dag beina er gode igjen, smiler han.